Det skjedde 18. januar 1808. Den kongelige fødselen skjedde knappe tre måneder før kong Fredrik VI formelt overtok tronen etter sin far Christian VII. Fredrik hadde da fungert som kronprinsregent i mange år i forbindelse med farens sykdom.

Både Olav og Märtha samt Harald og Sonja fikk sine barn som kronprinspar — og kong Haakon hadde allerede sin sønn på armen da han og dronning Maud kom til Norge i 1905.

Barnet som ble født, var lille Wilhelmine Marie, den yngste i barneflokken til Fredrik og hans kone Marie av Hessen, vårt siste dansk-norske kongepar. Som kronprinspar fikk de to ni barn, men bare to av dem, begge jenter, vokste opp. Da Fredrik den VI døde, var det kongens fetter, Christian Fredrik (Christian VIII), som overtok tronen.

Lille Wilhelmine kunne ha blitt den neste danske dronningen. Hun giftet seg tidlig med tronarvingen, Christian VIIIs sønn og sin egen tremenning, den senere Fredik VII. Men de to ble skilt etter få år som følge av ektemannens utsvevende liv. Senere giftet Wilhelmine seg med en annen tremenning, hertug Carl av Slesvig Holstein.

Wilhelmines far, Fredrik VI, var selv det siste kongebarnet født av en regjerende (dansk-) norsk konge. Det skjedde i 1768. Hans mor, den engelske prinsessen Caroline Mathilde ble senere landsforvist etter å ha innledet et forhold til sin mentalt syke manns livlege, statsminister Johann Friedrich Struensee. De to fikk også en datter sammen, men prinsessen ble oppdratt som kongens eget barn.

Heller ikke i andre europeiske kongehus skjer det særlig ofte at regjerende konger og dronninger får barn. Men ifølge kongeekspert og historiker Svein Henrik Pedersen fikk svenskekongen alle sine tre barn som regjerende monark. Også kong Konstantin (i Hellas) og Juan Carlos (i Spania) har blitt fedre som regjerende konger. Elizabeth II av Storbritannia var også for lengst dronning da hun nedkom med sine to yngste sønner Andrew (1960) og Edward (1964).

Også de felles svensk-norske kongene og dronningene fikk barna sine før de overtok tronen.