Atten år er gått siden folkemordet i Rwanda. Nå stilles en norsk-rwander (47) for norsk rett, tiltalt for å ha medvirket til det hurtigst gjennomførte folkemord noensinne.

Verdenssamfunnet er fortsatt i tvil om de eksakte dødstallene noen gang vil la seg fastsette, men ifølge anerkjente anslag ble mellom 800.000 og 1 million, 11 prosent av Rwandas befolkning, likvidert i løpet av tre måneder, fra april til juni-juli 1994.

Unik

Mannen som møter tiltalt i Oslo tingrett tirsdag, kom til Norge i 2001 og har jobbet som renholder i Bergen fram til han ble pågrepet og siktet i fjor vår.

Tiltalen mot mannen er unik i norsk rettssammenheng. Det er første gang en drapstiltale med utspring i folkemord går for norsk rett, og tiltalen er omfattende:

I løpet av tre april-uker i 1994 skal tiltalte ha medvirket til drap på 2.000 mennesker — i hovedsak mennesker fra det som i tiltalen omtales som den etniske gruppen tutsi. Nærmere 160 av de 2.000 ofrene nevnes ved navn i tiltalen, ikke alle ved fullt navn. I flere tilfeller oppgir påtalemyndigheten at enten etternavn eller fornavn er ukjent.

Mindretall

Tutsiene utgjorde et mindretall på 14 prosent av befolkningen i Rwanda da folkemordet fant sted. Hutuene utgjorde flertallet, 85 prosent.

I århundrer ble samfunnets elite rekruttert fra tutsiene. Denne maktstillingen ble utfordret da kolonimakten Belgia mot slutten av 1950-tallet skiftet strategi og ga hutuer ledende posisjoner.

Hutu betyr «undersåtter», og hutuene var bokstavelig talt undersåtter fram til 1959, ifølge «Folkemordenes svarte bok», utgitt i 2008 og redigert av statsviterprofessor Bernt Hagtvet.

Det var ekstremister i denne nye hutu-eliten, opphøyd fra å være undersåtter, som organiserte drapet på tutsiene, sine tidligere herrer, ifølge konfliktforsker, lege og psykolog Evelin Linder, en av bokens bidragsytere.

Vold og folkemord ble utviklet og forkynt som strategi for å «beskytte» mot motpartens forestilte fremtidige planer om å ydmyke resten, skriver hun.

Få dager

Drapene som den tiltalte 47-åringen skal ha medvirket til, ble ifølge tiltalen gjennomført i løpet av få aprildager i 1994. Likvideringene skal ha blitt utført med skytevåpen, håndgranater, macheter, klubber og stokker. Og våpnene ble brukt av personer fra militsgruppen Interahamwe, politiet og militæret, men også av sivile personer.

Det framgår av tiltalen at 47-åringen skal ha hatt en lederrolle på lokalt nivå: Han deltok på møter hvor drap enten ble planlaget eller beordret. I tillegg til å ha deltatt i organiseringen av drap, skal han også ha transportert både internt fordrevne personer og bevæpnede drapsmenn til steder der likvideringen ble gjennomført.

Han skal selv ha vært til stede der flere av drapene ble begått og styrket drapsmennenes motivasjon til å ta liv.

Godt dokumentert

— Folkemordet i Rwanda er ett av de best dokumenterte folkemord, sier assisterende generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité til NTB.

Han har fulgt rettsoppgjørene etter folkemord tett og møter i Oslo tingrett under rettssaken som rettsoppnevnt sakkyndig vitne.

Til tross for at rettssaken gjelder del av et godt dokumentert folkemord, står påtalemyndigheten overfor utfordringer i bevisføringen, blant annet fordi det er lenge siden massedrapene fant sted.

— Utfordringen ligger i at det ikke foreligger tekniske bevis i saken mot tiltalte. Bevisene bygger på vitneprov, sier tiltaltes forsvarer, advokat Harald Stabell til NTB.

Han sier 47-åringen ikke på noe tidspunkt har erkjent straffskyld - og gjør det fortsatt ikke.

Statsadvokat Petter Mandt bekrefter overfor NTB at påtalemyndigheten i all hovedsak bygger bevisførselen på vitneprov.

Han sier det i alt vil bli ført drøyt 100 vitner i saken.

— Tanken er at 20-25 av vitnene skal vitne direkte i retten. De øvrige via videolink, sier Mandt. (©NTB)