På CMR, som er den naturvitenskapelige delen av Christian Michelsens Institutt som i 1992 ble utskilt som eget selskap, er reaksjonene meget sterke. Men ingen våger å stå åpent frem med sin kritikk, de føler at takhøyden er for lav. Forrige administrerende direktør måtte forlate stillingen i fjor sommer.

I dag eies CMR av CMI og Universitetet i Bergen med 50 prosent hver. CMR er et allmennyttig aksjeselskap som i henhold til vedtektene fra 1992 aldri skal betale ut utbytte. Nå foreslås det at UiB skal eie 85 prosent, CMI selge seg helt ut og de siste 15 prosent fordeles på industrielle aktører.

90 millioner i egenkapital

Det vil gi UiB full kontroll med det uavhengige forskningsinstituttet og CMI sterkt ønskede inntekter. Til nå har næringslivets folk sittet i førersetet i CMR-styret, i tråd med Stortingets premisser.

Men hvis UiB overtar, frykter staben at næringslivskompetansen forsvinner. For et institutt som henter 80 prosent av sine inntekter fra markedet, primært næringslivet, kan det få svært negative følger.

Grunnen til at aksjeoverdragelsen ikke allerede har funnet sted, er at CMI og UiB ikke har klart å bli enige om betalingen. Med om lag 90 millioner kroner i egenkapital, derav halvparten i kontanter, er CMR et selskap CMI vil selge dyrest mulig. Men UiB vil nesten ikke betale noe. Derfor ligger løsningen i å dekke noe av kjøpesummen med CMRs egne penger, en fremgangsmåte kritikerne mener strider mot aksjeloven — og mot intensjonene for CMRs virksomhet.

Etter det BT får opplyst, er man nå blitt enige om en prislapp på beskjedne ti millioner kroner. Og CMR-styret har foreslått at CMR selv skal finansiere åtte av millionene. I realiteten betaler altså UiB to millioner kroner for selskapet.

Frykter fusjon

Staben frykter at CMR skal få sin egenart utvisket, kanskje også bli fusjonert med Unifob, universitetets egen enhet for oppdragsforskning. Fra å være et miljø som betjener industrien og både forsker frem og leverer praktiske løsninger på de problemene kundene stiller, ser de ansatte for seg at CMR kan bli redusert til et instrument for UiBs strategiske og faglige interesser.

— Dette må da være i strid med signalene fra regjeringen, som nettopp har lansert Innovasjon Norge for å få fart på utviklingen av nye bedrifter, ikke minst innen det teknologiske området, sier en av de ansatte.

— Til forskjell fra forskningsmiljøene ved UiB lever CMR av og på kundenes premisser. Vi må skjønne kundenes problemer og tilpasse oss deres behov. Her ligger nøkkelen til den teknologiske og økonomiske suksessen CMR har hatt de siste årene, forklarer en annen.

Viktige spørsmål som nå stilles, er bl.a. disse: n Har styret for CMI anledning til å avhende deler av den virksomheten som er bygget opp på grunnlag av Chr. Michelsens testamentariske gave og som ligger innenfor testamentets arbeidsområder?

  • Hvordan kan UiB gis full kontroll over CMR når det i Michelsens testament uttrykkelig sies at CMI ikke måtte ha «nogetsomhelst administrativt, økonomisk eller videnskabelig fællesskab» med det universitetet som på det tidspunkt ennå ikke var opprettet i Bergen?
  • Kan CMI-styret godta at det åpnes for å betale ut utbytte fra CMR når dette etter all sannsynlighet vil medføre skatteplikt for CMR (noe de ikke har i dag)?

Føler seg overkjørt

Mange reagerer også på selve prosessen. CMR er en kunnskapsbedrift, hvor de ansatte utgjør selve «kapitalen». Men de ansatte føler seg overkjørt. Både staben og ledergruppen i CMR har vært ganske unisone i sin motstand mot avtalen som nå foreligger. Men deres motstand skal ha blitt møtt med at i en omstilling ville de alltid være uvillige, derfor kunne man ikke legge vekt på deres meninger.

Dessuten har det vært reist anklager om stor grad av inhabilitet. I oktober i fjor, da CMI og UiB begynte å forberede aksjeoverdragelsen, ble det innhentet en juridisk betenkning. Den konkluderte med at tre styremedlemmer i CMI var inhabile. Dette gjaldt styreleder Ingvild Sælid Gilhus samt Stein Kuhnle og Anders Farestveit. Gilhus sitter også i UiB-styret og er nestleder i hovedstyret for Norges forskningsråd, som ivrer sterkt for det som nå skjer.

Etter henvendelse fra CMI-styret oppnevnte Fylkesmannen tre settestyremedlemmer. Men det verken styret berørte i sitt brev, eller Fylkesmannen av eget tiltak vurderte, var om ikke de nevnte personer hadde vært inhabile allerede under forhandlingene som førte til avtalen om aksjeoverdragelse. Uenigheten om aksjeprisen kom bare som konklusjonen på en prosess som begynte for to år siden.

Det reageres også på ønsket om å flytte CMR fra Fantoft til et «universitetsnært område». En slik flytting vil koste titalls millioner og påføre CMR økte leieutgifter med flere millioner årlig.