Fram til 2006 økte forskjellene mellom rike og fattige. I 2006 ble trenden brutt, ifølge siste nummer av Statistisk sentralbyrås (SSB) magasin Samfunnsspeilet.

– I 2006 skjedde det en dramatisk endring sammenlignet med utbytteårene i perioden 2002-2005, sier seniorrådgiver Jon Epland i SSB til Klassekampen.

Hovedårsaken til at forskjellene har blitt mindre, er innføringen av skatt på aksjeutbytte. Aksjeutbytteskatten ble første gang innført av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene i 2001. Det ga en umiddelbar utjevningsgevinst, ifølge SSB.

– Med Stoltenberg 1-regjeringens innføring av skatt på aksjeutbytte, gikk den rikeste tidelens andel av samfunnsinntektene betydelig ned, sier Epland.

Året etter fjernet finansminister Per-Kristian Foss (H) denne skatten. Det la grunnlag for gode år for dem med store kapitalinntekter. Men da skatten ble gjeninnført fra 2006, ble trenden med økende inntektsforskjeller brutt.

Men selv om ulikhetene i inntektene har bremset opp under den rødgrønne regjeringen, har den rikeste prosenten i samfunnet økt sine inntekter. Fra 1990 til 2006 fikk denne gruppen doblet sin inntektsandel fra 4 til 8 prosent av samfunnskaken, ifølge forskning gjennomført av Rolf Aaberge og Anthony Atkinson.

Skattereformen i 1992 som fjernet progressiv beskatning på kapitalinntekter, er årsak til denne utviklingen, sammen med liberalisering av kredittmarkedet, mener de to forskerne.