• Stortingets pensjonskompromiss stimulerer ikke folk til å stå lenger i arbeidslivet, sier forskere som derfor frykter at en ny reform må til om noen år.

KJELL ØSTERBØ

I den såkalte trygdegruppen på Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, ser forskerne Espen Bratberg og Kjell Vaage det likevel som positivt at Stortinget har klart å samle seg om et bredt pensjonskompromiss.

Arbeiderpartiet støtter regjeringens to viktigste forslag for å få ned Folketrygdens kostnader. Men de to forskeren frykter at tiltakene for å få folk til å stå lenger i arbeid blir for dårlige. Dermed kan det bli behov for nye innstramminger igjen om noen år.

Uførepensjon neste

Uansett vil det bli satt ned en nytt utvalg som skal se på uførepensjonen i Folketrygden.

— Når kravet til opptjening skjerpes, vil uføretrygding kunne fremstå som et gunstigere alternativ enn å gå av tidligere med vanlig alderspensjon, sier Vaage.

Endringen av uførepensjon blir den neste store reformen av Folketrygden.

Bratberg synes det er svært positivt at regjeringen har fått Arbeiderpartiet med på de viktigste innstramningsforslagene fra Pensjonskommisjonens arbeid.

Innstrammingene

For det første skal pensjonsutbetalingene reduseres i takt med økning i forventet levealder. Det betyr at hvis levealderen øker med to år må de opparbeidete pensjonsmidlene fordeles over to år til.

Dernest skal de årlige pensjonene justeres som et gjennomsnitt av pris- og lønnsøkningen. Pensjonsutbetalingene vil altså vokse, men ikke så mye som lønningene.

Det som bekymrer Bratberg og Vaage er de tre viktigste endringen Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for i forhold til regjeringens forslag.

Tre dyre krav

Det ene var å beholde dagens ordning med Avtalefestet Pensjon (AFP).

Dernest er de to skeptisk til å beholde de romslige offentlige pensjonsordningene uendret.

Arbeiderpartiet fikk også medhold i en sterkere utjevning av pensjonene, slik at flere med lavere inntekter får tilleggspensjoner fra Folketrygden. Bratberg og Vaage er i likhet med de fleste økonomer skeptisk til å svekke sammenhengen mellom det den enkelte betaler inn og det man får tilbake igjen i pensjon.

AFP privatiserer

Professor ved Institutt for økonomi, Alf Erling Risa vil gå så langt som å hevde at AFP bryter med grunnleggende prinsipper i velferdsstaten.

— Ordningen gjør det mulig for en velstående akademiker med relativt kort tid i yrkeslivet å gå av som 62-åring med god pensjon, subsidiert av skattebetalerne. Det er en slags privatisering som er med på å undergrave velferdsstaten.

Bare for de privilegerte

Bratberg og Vaage understreker at AFP går helt på tvers med regjeringens ønske om en fleksibel tidligpensjon for alle. I regjeringens forslag ville alle kunne gå av ved 62 år, men med lavere utbetalinger enn AFP gir. Derimot ville man kunne jobbe så mye man ønsket ved siden av uten at dette reduserte pensjonen. Bratberg og Vaage er redd at AFP vil redusere lysten til å stå lenger i arbeidslivet.

Samtidig tror alle de tre forskerne at «taperne» i dagens pensjonssystem fortsatt vil komme dårligst ut med det nye systemet.

Må betale selv

De som ikke kan gå av med avtalefestet pensjon (AFP), som 62-åring, er stort sett de samme gruppene som heller ikke har tjenestepensjon gjennom jobben. Det er som regel ansatte i små og mellomstore bedrifter hvor både lønnsnivå og lønnsomheten hos arbeidsgiver ikke alltid er den beste.

Med kompromisset om Folketrygden i Stortinget vil regjeringen være med på en lovfestet tjenestepensjonsordning for alle fra årsskiftet. Men dette er noe arbeidsgiverne og de ansatte i småbedriftene må betale selv. Det har ingenting med omfordeling av den offentlige Folketrygden å gjøre.