Kommende uke samles verdens fremste forskere på havforsuring i Arktis i Bergen for å legge fram resultater fra forskningsprosjektene sine.

— Det er ikke tvil om at det skjer en stor endring av kjemien i havet på grunn av CO2-tilførselen til atmosfæren. For ti år siden var det lite oppmerksomhet om dette. Mange betraktet havet som en buffer som ikke lot seg påvirke i særlig grad. En artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet «Nature» i 2005 endret denne oppfatningen. De siste årene har dette forskningsområdet vokst voldsomt, forteller forsker Knut Yngve Børsheim ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Norsk forskning

Børsheim er en av de norske forskerne som studerer virkningene av økte mengder CO2 i havet. Han ser særlig påvirkningen for planteplankton, men deltar også i forsøkene med andre organismer. Han er blant dem som skal legge fram forskningsresultater under konferansen.

Havforskningsinstituttet driver forskning på CO2 i havet ved flere av sine forskningsstasjoner.

Untitled-1_10.jpg

— Vi bruker tanker med sjøvann med riktig temperatur, og så tilsetter vi CO2 i de mengdene vi vet vil bli tatt opp i havet i løpet av 20 - 30 - 50 år dersom ikke noe blir gjort for å redusere utslippene, forteller Børsheim (bildet).

Misdannelser

Selv om forskningen på forsuring av verdenshavene ikke har pågått lenge, er det gjort en del funn som bekymrer. Børsheim forteller at et av funnene som har vakt oppsikt er skade på luktesansen til klovnefisken. Den lever fritt utenfor Australia, men er en meget populær akvariefisk også i Norge.

— Klovnefisken mister luktesansen når CO2-mengden øker. Den trenger luktesansen blant annet for å finne fram og for å finne familien, så dette er en veldig dårlig nyhet for arten. Vi har sett lignende effekter for en del andre arter. Blant annet begynner hummerlarver å få skjev hale, noe som tyder på misdannelse.

Skader skalldyr

Mange av dyrene og organismene i havet er svært små og svært sårbare. De er likevel en viktig del av næringskjeden, og endringer på dette nivået kan få virkningen oppover, blant annet for fisk og skalldyr.

Noe av det som bekymrer, er at økt mengde CO2 gjør det vanskeligere for skalldyrene å danne det beskyttende skallet. Dette får virkning for blant annet blåskjell, snegler og østers.

Utenfor Seattle i USA ble det oppdaget at østersen ikke fikk yngel. Forskere har knyttet også dette til forsuring av havet, noe som skapte sterk bekymring i staten Washington der flere tusen arbeidsplasser er avhengig av østersdyrking.

Satser på forskning

Havforskningsinstituttet driver blant annet forsøk med raudåte, krill og vingesnegler. Vingesneglene er viktig mat for fisk og sjøfugl mens raudåte er viktig føde for fiskeyngel, ikke minst for torsk.

— De foreløpige funnene tyder på at raudåte ikke blir påvirket av havforsuring. Det er i så fall en god nyhet, sier Børsheim.

Han forteller at norske myndigheter har vært positive til å satse på forskning om havforsuring etter at problemet for alvor ble satt på dagsorden for knapt ti år siden.

— Da vi tok opp dette med myndighetene, hørte de på oss og bevilget penger til dette arbeidet. Ikke så mye penger som vi kunne trenge, men jeg er imponert over responsen fra departementene, sier Knut Yngve Børsheim.