Verden over er det et skrikende behov for nye former for antibiotika. Motstandsdyktige bakterier er et økende problem globalt og i Norge, sa helseminister Bent Høie (H) mandag, da han fikk overlevert en ny rapport om mulige virkemidler. Om lag 25.000 personer dør som følge av antibiotikaresistens i EU/EØS-området hvert år.

Forskerne ved forskningssenteret John Innes Centre i Norwich vil møte utfordringen ved å se på bakterier trukket ut fra magen til pinnedyr-insekter og karminspinnerlarven, som begge spiser giftige planter.

Mange innen forskningsfeltet vender tilbake til naturen. De leter fjerne og obskure steder, som på innsiden av insekter, på de dypeste havdyp eller i de tørreste ørkener i håp om at naturen vil avsløre noen kjemiske hemmeligheter som kan lede til utvikling av nye medisiner.

— Naturlige produkter tapte oppmerksomheten til fordel for det farmasøytiske feltet, men nå er det på tide å vende tilbake, sier Mervyn Bibb, professor i molekylær mikrobiologi ved forskningssenteret.

Uten forsvar

Det haster med å finne løsninger. I afrikanske land ser vi tidvis glimt av hvordan verden ser ut uten de legemidler vi i dag tar for gitt og stoler på i kampen mot sykdom og forebygging av infeksjoner.

I Sør-Afrika har pasienter med tuberkulose utviklet resistens mot all kjent antibiotika, og de blir rett og slett sendt hjem for å dø. Og ebola-utbruddet i Vest-Afrika viser hva som kan skje når det ikke finnes medisiner som kan bekjempe en dødelig infeksjon - i dette tilfellet forårsaket av et virus, ikke en bakterie.

Mager økonomisk uttelling og mangel på framgang innenfor konvensjonelle legemidler gjør at flere store selskaper gir opp søken etter nye medisiner for å bekjempe bakterier. Men for mikrobiologene i akademiske sirkler er dette spennende tider for antibiotikaforskning, takket være tilgang til hittil ukjente miljøer og framgang i genforskning.

Smarte teknikker

Professor i organisk kjemi Marcel Jaspars ved universitetet i Aberdeen leder et søk etter bakterier som aldri har sett dagslys.

Jaspars og resten av forskerne i prosjektet PharmaSea samler prøver av gjørme og sedimenter fra de fjerneste havdyp. De leter i dype grøfter i havbunnen i Stillehavet, i Antarktis og også i arktiske havområder utenfor Norge.

På samme måte som andre utilgjengelige steder, som magesekken til pinnedyr eller beskyttelsesdrakten til bladskjærermaur, finner de der mikrober som har utviklet unike beskyttelsesmekanismer.

— Vi ser etter isolerte populasjoner av organismer. De har utviklet seg ulikt og har derfor forhåpentligvis produsert nye kjemiske forbindelser, sier Jaspars.

Gjennom historien har naturen tjent menneskeheten godt når det kommer til nye medisiner. Selv Hippokrates, den moderne medisinens far, beskrev hvordan pulver fra piletrebarken hjalp mot smerter og feber. De samme planteekstraktene ble senere brukt til å utvikle aspirin.

Alt i alt har mer enn halvparten av medisin som er i bruk i dag vært inspirert av eller trukket ut fra bakterier, dyr eller planter. Men Jaspars understreker:

— Det handler ikke bare om å gå til ekstreme steder, men like mye om å bruke smarte teknikker.

Naturens mangfold

Moderne gensekvensering-maskiner gjør det mulig å lese mikrobenes DNA raskt og rimelig. Det har åpnet opp et nytt felt innenfor det som kan kalles gen-utvinning, noe som har gitt økt interesse for å lete i den naturlige verden.

Det markerer en betydelig endring. Tidligere arbeidet legemiddelutviklere med enorme bibliotek av syntetiske, kjemiske forbindelser i håpet om å finne noen som kunne bekjempe bakterier. Slike syntetiske forbindelser er enklere å lage og kontrollere enn de naturlige, men de har avgitt færre effektive nye medisiner.

Problemet er at de rett og slett ikke har det naturlige mangfoldet som naturen har utviklet over milliarder av år som forsvarsmekanismer mot bakterier og sopp.