De siste årene har bestanden av kongekrabbe ved Kola og i Øst-Finnmark økt dramatisk. Anslagene er usikre, men forskerne tror at det er minst 15 millioner krabber som er større enn 7 centimeter på norsk og russisk side i Barentshavet.

Lite kunnskap

— Vi vet at kongekrabben har hatt stor innvirkning på fiskeriene. Men vi vet ingenting om hvordan krabbene, som ble importert fra Stillehavet, påvirker det øvrige livet i havet. Derimot har vi atskillige data på hvordan andre importerte arter, som for eksempel Gyrodactilus Salaris, har hatt en ødeleggende effekt på økosystemet, sier seniorforsker Jan H. Sundet ved Fiskeriforskning i Tromsø.

23 forskere fra Norge, Russland, Finland og Tyskland møttes i Tromsø tirsdag og onsdag for å gi råd om strategier for langsiktig forskning på kongekrabbens effekt på økosystemet. De håper nå på penger og vilje til å starte et omfattende forskningsprogram.

Fordrevet

Fiskere og dykkere i Norge og Russland har rapportert at kongekrabben i enkelte områder skal ha fordrevet bestanden av haneskjell og kråkeboller.

— Dette må vi se nærmere på og kvantifisere. Vi må også utarbeide scenarier for hvilke arter kongekrabben konkurrerer ned om mat og plass. Hva skjer med parasitter som sitter på krabbene, og hvilke sykdommer kan den være med å spre, sier Jan Sundet.

Steinbit angriper

Problemet for krabbeforskerne er at det de siste 25 årene er gjennomført lite forskning på bunnorganismer. Forskerne vet mye om hva krabben spiser, men ikke hvordan den innordner seg i et komplisert økosystem med over 2.000 arter.

Forskerne vet også lite om de store krabbene har fiender i Atlanterhavet.

— Vi kjenner til at kveite har spist voksen krabbe som nettopp har byttet skall, og tror at kystsel kan spise krabber. I akvariene ved opplevelsessenteret Polaria i Tromsø har man sett steinbit angripe krabben og rive av bein. Men vi vet ikke om dette skjer i naturen, påpeker Sundet.

Ballast-spredning

Det er nå 23 år siden kongekrabben for første gang ble funnet i norsk farvann i Varangerfjorden. Krabbene ble satt ut av russiske forskere i Murmanskfjorden på 60-tallet, og har nå spredd seg vestover langs det meste av Øst-Finnmark. Enkeltindivider er funnet så langt vest som i Lofoten. Krabbeforskerne frykter at den skal spre seg til nye områder, og vil spesielt se på om den kan spres i ballastvann fra skip.

— Det er naturlig å spørre hvilke områder krabbene vil spre seg til. Hvis kongekrabbelarver overlever 20-40 dager i en ballasttank kan arten nå både Storbritannia og USA, sier professor Erkki Leppäkoski

(NTB)