— Norge må bestemme seg for om man vil være med på globaliseringen eller verne seg mot det utenforstående, sier den amerikanske genforskeren David Liberles ved UiB.

Professor Rein Aasland mener UDI bruker så lang tid på å behandle søknader at det er en skam. - Klart dette bekrenser norsk forskning, sier han.

Forskningspenger kanaliseres i stadig større grad gjennom EU-systemet i Brussel. Paradokset er at utenlandske forskere samtidig møtes av strenge norske innvandringsmyndigheter.

I forskningsmeldingen som Utdannings- og forskningsdepartementet skal offentliggjøre til våren, er internasjonalisering av forskningen et sentralt tema.

Frustrert forsker

Genforsker David Liberles ved Senter for databasert biologisk forskning i Bergen er frustrert over at landegrenser hindrer flyten av tanker og ideer.

Han leder en gruppe på syv forskere som jobber med å kartlegge hvordan ulike kjeder av DNA skaper ulike organismer. Gruppen holder til på Høyteknologisenteret. Arbeidet er underlagt Unifob, som er Universitetet i Bergens selskap for forskningsvirksomhet.

— Dette er et samfunnsspørsmål. Norge må bestemme seg for hva landet vil med forskning. Norske innvandringsmyndigheter baserer seg på at folk skal komme hit og bli integrert, men internasjonal forskning er ikke slik, sier Liberles.

Terrorfrykt

— Internasjonale forskere flytter rundt til ulike plasser alt etter prosjekter der de kan bidra med kompetanse, sier Liberles.

— Norge må bestemme seg for hva landet vil med vitenskapen. Vil man bli en del av den globale forskningen, eller bestå som det tradisjonelle Norge. Du vinner ting og du taper ting. Det kan for eksempel bli vanskeligere å holde på tradisjoner dersom man åpner for et multikulturelt samfunn, sier han.

Selv er Liberles fra New Jersey, like ved smeltedigelen New York. Byen som nettopp på grunn av sitt multikulturelle miljø har fått tilnavnet «The big apple». Etter terroraksjonen mot World Trade Center 11. september 2001 er det blitt vanskeligere for utenlandske forskere å komme inn i USA.

Bin Laden kan vinne

Osama bin Laden er i ferd med å vinne en uventet seier som kan få langtidsvirkninger.

Ukemagasinet The Economist viser til at USA ved hjelp av utenlandske forskertalenter siden annen verdenskrig har skapt verdens største forskningsmaskin. Alt som hindrer denne flyten av forskere er uheldig for nasjonen, mener de. En undersøkelse viser at forsinkelser i utstedelse av visa til USA etter 11. september har nettopp den effekten.

International Herald Tribune har satt søkelyset på problemstillingen i en rekke artikler. De viser til en undersøkelse som avslører at tallet på studenter fra Kina og India falt med henholdsvis 76 og 58 prosent i 2004. Prestisjefulle Harvard University er blant dem som lider under det nye visa-reglementet i USA.

- Verst for ikke-vestlige

David Liberles kom fra en forskerstilling ved Universitetet i Stockholm og hadde selv få problemer med å komme inn i Norge. Han tror forskere fra ikke-vestlige land har størst trøbbel.

— Det burde ikke være slik. En som har talent, vil være et gode. Norske myndigheter bør spørre seg selv hva som er bra for Norge. Hva er best av å ansette en flink forsker fra India eller en dårligere fra Norge? undrer David Liberles, og lar svaret henge i luften.

Professor Rein Aasland ved Molekylærbiologisk institutt påpeker at Bergen har fått samlet et godt internasjonalt forskningsmiljø til tross for vanskelighetene mange har ved grensen.

— Det er fullt mulig å rekruttere forskere til Bergen, gitt at betingelsene er riktige, sier han.

Aasland tror ikke terrortrusselen etter 11. september er hovedproblemet her i landet.

— Det er heller norsk innvandringspolitikk. UDI bruker så lang tid på å behandle søknadene at det er en skam, mener han.