British Journal of Sports Medicine og BBC har nettopp offentliggjort en studie om en lite kjent lidelse: Body dysmorphic disorder — på norsk dysmorfobi.

I første omgang har forskerne fokusert på vektløftere, og advarer mot at særlig gutter og unge menn som higer etter større muskler og tyr til treningsstudioer for å få et bedre selvbilde, står i fare for å rammes.

Muskelsyndromet kjennetegnes ved at guttene eller mennene er oppriktig overbevist om at musklene deres er puslete, akkurat slik den syltynne anorektiske pasienten opplever seg selv som tykk.

De fortsetter å trene og trene i det uendelige og blir aldri fornøyde.

Ser helt normal ut

Problemet omfatter imidlertid ikke bare en umettelig higen etter større muskler, men også andre former for sykelig fokusering på eget utseende, for eksempel på ører eller andre kroppsdeler.

Forskerne fastslår at personer med muskel-dysmorfobi har et lavere selvbilde enn andre, og fremholder i sin konklusjon at det er behov for ytterligere og bredere forskning for å få mer kunnskap om dysmorfobi-lidelsen.

Sykdommens omtales også i siste utgave av det norske fagbladet Legemidler & Samfunn. Personer som har dysmorfobi har ikke et utseende som omgivelsene opplever som påfallende på noen måte, men de er likevel overbevist om at det er noe i veien med utseendet deres.

Depresjon og selvmord

Kanskje oppsøker personen lege for å få hjelp til det han føler er store kviseproblemer, mens virkeligheten er at han har to-tre kviser i ansiktet. Eller man ber kosmetiske kirurger «ordne» en nese eller andre kroppsdeler man opplever som unormal. Disse pasientene vil oppsøke kirurgene igjen og igjen, ettersom sykeligheten gjør at de aldri blir fornøyde.

Andre dysmorfobi-rammete kan ha fått det for seg at de har en plagsom kroppslukt. Atter andre oppsøker altså treningsstudio for å få tøffere muskler.

Noen kan leve med lidelsen, for eksempel ved å kontrollere kroppslukten med masse deodorant. Andre blir alvorlig deprimerte eller isolerer seg.