Mangler i det forebyggende og tverretatlige samarbeidet er noen viktige årsaker, går det fram av en undersøkelse som forsker og universitetslektor Torunn S. Olsen ved Universitetet i Agder har utført i samarbeid med Nina Jentoft ved Agderforskning.

Prosjektet er nylig avsluttet, og Forskning.no har publisert funnene som gjelder elever i 1. til 4. klasse i småskolen.

Én av tre i klassen

— Rektorene og lærerne i småskolen anslår at mellom én og tre elever i hver klasse på hvert trinn er risikoutsatt, og det gjør at vi stiller spørsmålet om det forebyggende arbeidet overfor barn i småskolealder er tilstrekkelig vektlagt i Norge i dag, sier Olsen.

De elevene som er mest utsatt, løper en risiko for å bli skoletapere og senere mer eller mindre falle utenfor arbeidsmarkedet. I ung voksen alder kan de i verste fall bli trygdemottakere.

I regjeringens strategidokument Fellesskap-trygghet-utjevning fra 2009 ble det tatt til orde for at forebygging er viktig. Regjeringen varslet en sterkere satsing på forebygging ut fra den kjensgjerning at det kan gjøres svært mye for å forbedre den forebyggende innsatsen overfor barn og unge.

Vrient å fange opp

Forskeren forteller også at selv om det har vært satt et ekstra søkelys på forebygging de senere årene, er det et hull når det gjelder aldersgruppen seks til ni år.

— Det vi har sett i våre studier, er at skottene mellom de ulike etatene, skole, helsevesen og den kommunale barneverntjenesten gjør det vanskeligere å fange opp elevene i risikogruppen. Lærerne opplever at de henvender seg til barneverntjenesten uten å få tilbakemeldinger, sier Olsen til NTB.

Olsen mener også at det i mange tilfeller er problematisk for lærerne å ta opp vanskelige emner med foreldrene. Det kreves samtykke fra foreldrene dersom det skal settes i verk hjelpetiltak.

- Et lengre løp

Målet med prosjektet har hele tiden vært å finne ut hvordan man kan redusere risikoen for at unge mennesker blir uføremottakere.

— Det å motta en uførestønad er sluttresultatet på et lengre løp. I dette prosjektet har vi ønsket å utforske og lære mer om det som skjer i en tidlig fase, sier Olsen.

Hun mener at det i dag er et hull i forebyggingsarbeidet når det gjelder småskolen. Risikoutsatte barn fanges ikke tidlig nok opp, og det er behov for å revurdere forebyggingspolitikken for denne aldersgruppen. I ungdomsskolen er det for seint å forebygge.

— Tidlig innsats er viktig - også i skolen. For enkelte elever kommer innsatsen som settes inn i ungdomsskolen, for sent. Tidlig innsats handler ikke bare om forsterket undervisning, men om å «se» familien som barnet er en del av, poengterer Olsen.

Utfordringer

Olsen og Jentoft peker i en oversikt fra forskning.no særlig på disse utfordringene, både på individ- og systemnivå:

• Foreldrehensynet veier tungt i dag, både på individnivå (vegring for å ta opp vanskelige temaer knyttet til hjemmet) og på systemnivå (de fleste av velferdstjenestene og informasjonsstrømmene krever foreldresamtykke).

• Mangel på forventnings- og ansvarsavklaring fører til ansvarsfraskrivelse og underkommunikasjon. Dette gjelder spesielt mellom barneverntjenesten og «hverdagsbarnevernet».

•Studien avdekker også store kunnskapshull om hvordan de «andre» aktørene jobber, samt hva slags type informasjon andre aktører trenger eller etterspør.