— Mistanken om at også europeiske, vennligsinnede statsledere overvåkes, er ny informasjon om hvordan amerikanernes overvåking i Europa fungerer. Når så sterke nye momenter kommer inn, bør Datalagringsdirektivet vurderes på nytt, sier forsker Håvard Raddum ved Institutt for informatikk ved Universitet i Bergen til Bergens Tidende.

Han viser til at prinsippene den amerikanske etterretningstjenesten NSA jobber etter, sammenfaller med prinsippene Datalagringsdirektivet legger opp til: De store telekomselskapene pålegges å lagre all dataaktivitet, som etterretningstjenesten så kan få innsyn i.

— Forskjellen mellom USA og oss er at systemet har vokst i hemmelighet i USA. I Norge har vi hatt en åpen debatt. Den debatten bør fortsette, sier Raddum.

Han har i flere år forsket på datasikkerhet, men er overrasket over de enorme ressursene amerikanerne bruker på overvåking.

— USA står i en særstilling både når det gjelder teknologiske muligheter og kapasitet: Det meste av internett-trafikken mellom ulike verdensdeler går via USA. Google, Yahoo og YouTube er alle amerikanske selskaper. Samtidig har USA verdens største telekomselskaper. Ingen annen etterretning i verden, verken Kina eller i EU, har tilgang til en så uendelig mengde informasjon, sier Raddum.