Infokampanjer, helseadvarsler, avgifter og restriksjoner har vært svært effektive tiltak på veien mot et tobakksfritt samfunn. Men tradisjonelle virkemidler biter ikke på den harde kjernen av røykere.

— Jeg pleier å kalle dem Hizbollah-røykerne, sier Karl Erik Lund, forskningsleder ved SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning).

  • Disse røykerne er immune mot vanlige hjelpemidler, og trenger en annen type hjelp. Ellers vil mange liv gå tapt.

I en ny rapport tar Lund til orde for en pragmatisk, men omstridt strategi for å hjelpe de mest innbitte røykerne: Å få dem over på snus eller andre skadereduserende nikotinprodukter.

**Les også:

Helsedirektoratet åpen for snusfornuft**

— 125.000 kommer til å dø

Skadereduserende tiltak er for lengst tatt i bruk i narkotika- og alkoholpolitikken. Nå er tiden inne for tobakken, mener Lund.

  • Vi må bli mer opptatt av å bekjempe sykdommer enn tobakken. Derfor må vi ta i bruk produkter som er mindre farlige enn den livsfarlige sigaretten. Snus er 90 prosent mindre helsefarlig enn røyk, og er det eneste nikotinproduktet som kan konkurrere med sigaretter. Nikotintyggis og -plaster har liten effekt.

Lund anslår at den harde kjerne av røykere utgjør cirka 200.000 personer. I denne gruppen er det overrepresentasjon av mennesker med lav utdanning, risikoatferd, psykiske problemer og dermed dårligere forutsetninger for å klare å stumpe røyken.

  • Av disse kommer 125.000 til å dø av tobakksskader. Vi står foran en varslet human katastrofe som vil ramme skjevt sosialt, og må ta noen grep i den fremtidige tobakkspolitikken, selv om de er utradisjonelle. For disse røykerne kan overgangen til snus være et livreddende alternativ.

Kontroversielt

Selv om visjonen er et tobakksfritt samfunn, og Norge har tatt i bruk så å si alle virkemidler som Verdens helseorganisasjon anbefaler, er tapstallene fremdeles store. 6700 nordmenn dør hvert år av tobakksskader.

  • En eller annen gang i fjern fremtid blir nok sigarettene utradert. Da kommer vi til å se tilbake på røyken som en uheldig parentes i menneskehetens forbrukerhistorie, sier Lund.

— Men før dette skjer, kommer ufattelig mange til å dø unødvendig. For å spare liv hos de mest avhengige, må vi opplyse dem om og hjelpe dem over på tobakksprodukter som er langt mindre farlig.

Men forslaget er kontroversielt.

— Det har vært lite vilje i Norge til å diskutere skadereduksjon på tobakksområdet. Entusiasmen hos leger og myndigheter har vært lav, sier Lund.

Mot kreftadvarsel på snus

Norske myndighetene har dårlig erfaring med forebyggingsstrategier som inkluderer overgang til mindre farlige nikotinprodukter. Verken filtersigaretten som kom på 1960-tallet eller «light»-sigaretten tyve år senere hadde særlig - om noen - helsegevinst.

En annen innvending er at ungdom kan tro at snus er ufarlig, dersom myndighetene anbefaler produktet til den harde kjerne. Lund har lite forståelse for argumentet.

  • Vi sender hele tiden ut ulike budskaper til ulike grupper, for eksempel når det gjelder alkohol. Til ungdommer sier vi «ikke drikk», til voksne «drikk med måte». Prinsippet er det samme.

I januar la Helsedirektoratet ned forbud mot å importere og selge elektroniske sigaretter i Norge, og nå vil myndighetene innføre kreftadvarsel på snusboksen.

Lund mener begge deler blir feil, og at myndighetene må begynne å informere om forskjeller i risiko mellom sigaretter og andre nikotinprodukter, ikke bare fokusere på helserisiko.

— Jeg tror ikke det vil hjelpe mye å sette advarsel på snusboksen, og dessuten har vi for lite dokumentasjon på at dagens snustyper faktisk er kreftfremkallende. Hensynet til disse 125.000 som kan dø må gå foran.

Hva synes du om snus sammenlignet med tobakk? Si din mening i feltet under!

Helge Skodvin