AGNETHE WEISSER

— Folk går ikke til sengs med hverandre bare fordi de synes det er godt eller fordi de vil ha barn, sier førsteamanuensis Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU. Han leder en undersøkelse der studenter i Trondheim blir spurt om grunner for å ha sex. Denne kunnskapen mener han er nyttig - ikke minst med tanke på seksualundervisningen.

Mer teknikk enn følelser

— Deltakerne våre er i 20-årene, og har kanskje vært seksuelt aktive i sju-åtte år. De husker også debuten godt. Jeg mener seksualundervisningen i dag er for mye preget av teknikk, kondomer, kjønnssykdom og underliv. Men det som skjer over snippen er like viktig. Vi tar i liten grad opp psykologiske motiver. I stedet for å gå inn på hvorfor en blir kåt, tar vi det for gitt at ungdommene blir kåte. Og vi snakker lite om hvem vi velger som partner og hvorfor.

Han nevner et eksempel:

— Det finnes forskning som tyder på at jenter etter et one night-stand blir mer interessert i gutten. Han derimot, har lett for å tape interessen. Hvorfor forteller vi ikke ungdommene slike ting? Jeg tror vi kan gi de unge mer innsikt og bedre kontroll over egen seksualitet hvis vi vet mer om det sosiale og psykologiske spillet rundt sex, sier Kennair.

Tusen grunner

Mange svarer: Jeg hadde sex fordi jeg var tiltrukket av ham eller henne. Andre typiske svar er «fysisk nytelse», «jeg var kåt eller tent» og «jeg ville få utløp for seksuell opphisselse». Men også at de er glad i vedkommende er en viktig grunn. Kjønnsforskjeller har ennå ikke utkrystallisert seg, fordi undersøkelsen på langt fra er ferdig.

Med på datainnsamlingen har også psykologistudenter vært. En av dem sier:

— Jeg var overrasket over at det fantes så mange grunner til å ha sex.

Noen oppgir at de har hatt sex for å få et kick. Det handler om å søke spenning og opplevelse, ikke nødvendigvis nytelse. Noen bruker det også som stressreduksjon. De føler seg anspente og frustrerte, og har sex for å få vekk de kroppslige spenningene. Eller for å "brenne av noen kalorier". Sex kan også være en måte å avlede oppmerksomheten på, når en ønsker å vri samtalen over i en annen retning.

Ifølge Kennair kan sex også fungere som en merkevare, omtrent som et par fine jeans.

— Sex kan brukes til å styrke din status. Det gjelder begge kjønn. Guttene kan skryte på seg et stort antall. Og i tillegg har vi Big Brother-effekten, det å ha sex med en berømt person.

Å ha sex for å få penger eller en jobb, er en grunn som svært sjelden oppgis. Men det hender sex byttes mot andre ting: «Jeg ville gjengjelde en tjeneste».

Vil hevne seg

Motsatt kan også hevn være et motiv.

— Det er uhyre sjelden noen oppgir at de vil gi den andre parten en kjønnsykdom. Men også denne grunnen forekommer. Mer vanlig er begrunnelser av denne typen: «Jeg hadde sex med ham fordi jeg ikke ville at han skulle være sammen med den nye dama». Eller: «Partneren min er utro, derfor hadde jeg sex med annen».

Noen sier også at de har hatt sex av snillhet: «Jeg syntes han fortjente det.».

Ikke overraskende er det mange som uttrykker kjærlighet og forpliktelse gjennom sex: «Jeg ville flytte forholdet til et nytt nivå». Eller: «Jeg ville gjøre partneren tilfreds og glad».

For sex inngår også i det som Kennair kaller mateguarding - å holde på partneren og sikre at vedkommende ikke streifer videre: «Jeg ville forsikre meg om at forholdet forplikter.»

Å ha sex av plikt er ikke noe som utelukkende hører ekteskapet til. Mange av studentene er samboere eller i faste forhold. Og de kan si: Når man er sammen, har man sex. Den andre har krav på det.

Tenker ikke barn

Kennairs fagfelt er evolusjonspsykologi - der en studerer menneskets psykologi med utgangspunkt i evolusjonsbiologi (darwinisme). At ønsket om å få barn ikke er noen fremtredende sex-grunn hos studentene, synes han likevel ikke er så overraskende.

— Når folk vil ha barn, slutter de med prevensjon. De færreste har sex ut fra et bevisst ønske om barn. Hadde vi spurt kvinner i 30-årene, ville vi kanskje fått andre svar. Men studentene er stort sett i 20-årene. Vi har sex fordi det er godt. Det er naturens måte å passe på at vi får små barn, sier Leif Edward Ottesen Kennair.

Adresseavisen/Bergens Tidende