Se grafikk

JOHN LINDEBOTTEN

— Målet med denne forskningen er å finne ut hvor mye havet kan bidra til å begrense økningen av klimagassen CO2 (karbondioksid) i atmosfæren, forteller forsker Are Olsen ved Bjerknessenteret for klimaforskning til Bergens Tidende.

Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen skal samordne dette forskningsprogrammet, som bærer betegnelsen CARBOOCEAN. Den drivende kraften bak dette forskningsprogrammet er Christoph Heinze, som arbeider ved Bjerknessenteret og er professor i karbonsyklus-modellering ved Geofysisk institutt. EU står for finansieringen, og har bevilget 116 millioner kroner.

Anerkjennelse

— At Bjerknessenteret ble utpekt til å lede forskningsarbeidet, ser vi på som en anerkjennelse til den forskningen vi driver, sier professor i marin biogeokjemi, Truls Johannessen, til BT.

For få dager siden var 47 større og mindre forskergrupper samlet i Bergen for sparke i gang arbeidet.

— Hvordan tar havet opp CO2?

— Mye CO2 fanges opp av en urolig havoverflate med mye skumsprøyt. Og jo kaldere sjøen er, desto mer CO2 kan den ta opp. Der er også planter i havet som tar opp CO2. Men opptaket av CO2 fra overflaten begrenser seg til de øverste 200 meterne. Der er lite blanding mellom dette øverste sjiktet og dypvannslagene.

— Opptaket av CO2 til dypvannslagene foregår for det meste i det nordlige Atlanterhavet, i Norskehavet og Grønlandshavet. Det er der dypvannsdannelsen foregår og som sørger for den store sirkulasjonen i havet. Der blir CO2 fraktet ned til dypet som gjennom en sjakt, forklarer Truls Johannessen.

To milliarder tonn

Are Olsen, som har doktorgraden i marin biogeokjemi, opplyser at forskningsprogrammet på CO2 i havet er delt opp i en rekke temaer:

    • Vil gjerne finn ut hvor mye CO2 som tas opp i Atlanterhavet og Sørishavet pr. måned? Det samlede opptaket av CO2 i verdenshavene er beregnet til fra 1,5 til 2 milliarder tonn pr. år. Det er ca. en fjerdedel av de samlede utslipp av CO2 fra hele kloden.
      • Dernest vil vi forsøke å beregne hvor mye CO2 som er tatt opp i havet siden den industrielle revolusjonen startet for rundt regnet 200 år siden.
        • Vi vil sette søkelyset på hvor viktig Nordsjøen og Middelhavet er for opptaket av CO2.

        Lagre på store dyp

          • Det er viktig å finne ut hvordan livet i havet reagerer på CO2, for klimagassen gjør havet surere, og det kan få betydning for utviklingen av fiskeriene. Dette vil det bli forsket på bl.a. på vår forskningsstasjon på Espegrend. Der vil vi studere hvordan bl.a. alger reagerer på økt tilførsel av CO2 i vannet.
            • Vi vil også se på hvordan vi kan lagre CO2 på dypt vann, for eks. ved å pumpe CO2 ned på de store dyp, der klimagassen løser seg opp i det kalde vannet.
              • Med basis i de punktene som er nevnt, vil vi beregne hvordan havet vil ta opp CO2 i fremtiden, sier Are Olsen.