Høyre vil å gå nye veier for at Norge skal bli «best i kunnskap og kompetanse». Lærerne skal få avlastning, andre ressurspersoner skal inn i skolen for å lære elevene atferd og disiplin, foreslår regjeringspartiet.

«Spesiallærer» for bråk

Lærerutdanningen skal fornyes. Høringsfristen for et notat om lærerutdanningen var tirsdag, til våren kommer stortingsmeldingen om utdanningen.

Nestleder i Stortingets kirke-, utdannings— og forskningskomité, Søren Fredrik Voie (H), ønsker å spesialisere utdanningen. Han vil ha tre typer faglærere til å ta seg av småskoletrinnet (1.-4. klasse), mellomtrinnet (5.-7. klasse) og ungdomstrinnet (8.-10. klasse).

I tillegg foreslår han en «spesiallærer» som skal lære elevene atferd og disiplin.

— Lærerne må få være lærere og bruke sine fag. Sosialarbeidere som sosionomer og barne- og ungdomsarbeidere kan ta seg av sosiale problemer og atferdsproblemer. De kan lære elever med problemer folkeskikk i tillegg til å undervise dem i praktiske aktiviteter, sier Voie.

Mye uro for mange

— Normalsituasjonen vil fremdeles være at en lærer er kvalifisert for hele undervisningen. Men for flere skoler vil sosialarbeidere være nye, viktige ressurspersoner, sier Høyre-politikeren. Han mener atferdsproblemer i for stor grad får prege skolene. Undersøkelser viser at uro, manglende disiplin og dårlig motivasjon for å lære er blitt hverdagen i mange skoler.

Lærerutdanningen må ta konsekvensen av dette, mener han.

Enkeltelever, eller elevgrupper som har problemer med å tilpasse seg, bør tas ut av klassen og få undervisning av «spesiallæreren», der de vil få hjelp og støtte på sitt nivå.

— Enhetsskolen er en god tanke, men den har vist manglende resultater både faglig og sosialt. Det er ikke noe mål at alle elever skal få tilbud om samme utdanning. Det kan være ulikheter mellom skoler, fra landsdel til landsdel og innad i hver klasse. Men målet er at alle skal få en god utdanning, sier nestlederen i KUF-komiteen.

Et år mer for å bli lærer?

  • I dag blir de elevene som er motivert for læring tapere. Internasjonale undersøkelser viser middelmådige resultater for Norge i flere fag.

Målet er at vi skal bli best, sier Voie.

Dagens lærerutdanning har en varighet på fire år. Tre år kan være nok for dem som underviser i første til fjerde klasse, mener Voie, mens resten av lærerne bør ha fem år. Leder av KUF-komiteen, Rolf Reikvam fra SV, ønsker å utvide lærerutdanningen til fem år. Han vil ikke ha en nivådelt allmennlærerutdanning, sier han til Utdanningsforbundets fagmagasin.

Mer valg

Minst to år valgfrihet i grunnskolelærerutdanningen ønsker dekan Odd Inge Steen ved avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen.

Han ønsker både bredde og en linjedelt modell i førskolelærerutdanningen. Modellene bør gi mulighet for ulike forsøksordninger med hensyn til vurdering og organisering. Steen vil også sikre midler til etterutdanning av lærere utdannet etter tidligere modeller.

— Vi må nå utvikle en åpen og varig modell for lærerutdanningen, sier Steen, som mener modellen bør være så fleksibel at det ikke trengs gjennomgripende reformer hvert fjerde år i fremtiden.