— Man vet ikke med sikkerhet hvilke konsekvenser det har for mennesker å ta i kyllingkjøttet. Vi vet ikke om resistensen hos kylling smitter over til mennesker og gjør at mennesker utvikler resistens mot antibiotika, sier forsker Marianne Sunde til Nationen.

Hun har i en årrekke forsket på antibiotikaresistens og satt i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som nylig leverte en rapport om antibiotikaresistens til regjeringen.

32 prosent av alle kyllingfileter som selges i butikken, var smittet med den antibiotikaresistente bakterien ESBL i 2012, viser rapporten. Året før var 43 prosent av all slaktekylling smittet med ESBL.

ESBL-bakterien kan gi resistens mot vanlige antibiotikatyper som penicillin.

— Det må vurderes om det burde stå på pakken at kylling er et risikoprodukt og at man bør utvise nitid kjøkkenhygiene og være varsom når man behandler den, sier Sunde, som selv aldri tar i kylling med fingrene.

Forekomsten av resistens mot antibiotikatypen kinoloner, som brukes ved mange ulike infeksjoner, er også høy i kylling.