Fredag sendte DN ut et høringsbrev om å innføre ulvejakten. Av brevet fremgår det at den årlige ulvekvoten skal fastsettes av direktoratet. Hvor i landet og hvor mange ulv som skal felles avgjøres på grunnlag av bestandens størrelse og hvor ulven har gjort skade året før.

–Forslaget har en høringsfrist til 1.september, men det er ingenting i veien for at det formelle grunnlaget er på plass i høst, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i DN til Adresseavisen.

Mer restriktiv Utenfor ulvesonen er det kommunene som skal dele ut lisenser til jegerne. Innenfor sonen er det direktoratet som administrerer jakten. I forvaltningssonen i Sør-Norge skal ulven få etablere seg med par og familiegrupper. DN vil være mer restriktiv med å tildele kvote i dette området enn utenfor, fremgår det av høringsbrevet.

I unntakstilfelle kan DN bestemme at lisensjegere i et spesifikt område kan bruke andre metoder og virkemidler enn de som er tillatt under ordinær jakt. Slike metoder er ikke konkretisert i høringsbrevet.

–Dersom høringen resulterer i at lisensjakt blir innført, er det bestandssituasjonen som avgjør om det fastsettes kvote. At lovgrunnlaget for lisensjakt er vedtatt, betyr ikke nødvendigvis at det blir jakt. Men vi ønsker å få det formelle på plass, sier Svarte.

Forventer ikke protest DN venter ikke sterke protester mot forslaget.

–Noen er mot enhver felling av ulv, men forslaget er helt i tråd med det som er vedtatt politikk. Vi vet fra andre høringer at beskatning av ulven har bred støtte. Det er mer spørsmål om måten det skal skje på, framholder Svarte.

Han forteller at svenske myndigheter er orientert om jaktplanene:

– Vi orienterte våre samarbeidspartnere i Sverige om at det kommer et slikt forslag. I høringsfasen vil vi ta opp dette nærmere med dem.

Lisensjakt ble innført for jerv i 1997. Lisensjakt betyr at alle som vil kan søke om tillatelse til å delta. Hundrevis av jegere i Sør-Norge hadde lisens under jervejakten sist vinter. Denne jakten er definert som et skadeforebyggende tiltak.

NTB