En ekspertgruppe som ble nedsatt av Justisdepartementet etter Holmlia-drapet for å granske tiltak mot nynazisme i Norge, leverte fredag sin rapport til justisminister Hanne Harlem. Ingen i gruppen går inn for lovforbud mot nynazistiske foreninger eller organisasjoner. Gruppen mener at det er lite å hente ved et slikt forbud.

Justisminister Hanne Harlem sier til NTB at hun ikke ønsker å forhåndsannonsere hva som kan bli hennes eller regjeringens konklusjoner, men medgir at den skepsis hun tidligere har hatt til organisasjonsforbud ikke er blitt svekket etter ekspertgruppens arbeid. Rapporten skal så snart som mulig ut på høring slik at flere får uttale seg. Hun håper at saken kan komme til Stortinget innen årets utgang.

Organisasjonsforbud Gruppen, med lovrådgiver Ørnulf Røhnebæk i Justisdepartementet som leder, har hatt studieturer til Sverige og Tyskland. Særlig på bakgrunn av erfaringene fra Tyskland kan et organisasjonsforbud ­ på kort sikt — gi positive resultater, påpeker rapporten.

Ved et forbud kan selve foreningen knekkes. Men det hindrer ikke at de tidligere medlemmene og lederne søker seg til andre fora for å gjenoppta sin aktivitet. Derfor kom ekspertgruppen enstemmig til at den ikke vil anbefale innføring av regler om foreningsforbud, i tråd med de tyske reglene.

Ekspertgruppen mener at det neppe er helt enkelt å overta de tyske reglene. Disse retter seg ikke bare mot rasistiske organisasjoner, men mot enhver forening hvor målsetting eller aktivitet er i strid med straffeloven. For det annet mener ekspertgruppen at det kan være tvilsomt om de ressurser som eventuelt må brukes for å håndheve regelverket, svarer seg i forhold til virkningen.

Ytringer og symboler Ekspertgruppen konstaterer at det er sannsynlig at de svenske og tyske reglene med hensyn til forbud mot rasistiske ytringer og også bruk av rasistiske symboler, er lettere å håndheve enn den norske straffebestemmelsen 135 a - den såkalte rasismeparagrafen. Men gruppen har delt seg i et flertall (Henrik Lunde, Antirasistisk Senter, Katrine Fangen, FAFO, Stephan Mo, Kommunal- og regionaldepartementet, og statsadvokat Per Reehorst), og et mindretall (Ørnulf Røhnebæk).

Flertallet foreslår at den som ytrer seg ved bruk av rasistiske symboler og kjennetegn og med et subjektivt ønske om å vise forakt for andre mennesker, bør straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Røhnebæk er enig i hovedformuleringen, men ville at straffebestemmelsen også skal komme til anvendelse dersom budskapet blir ytret overfor personer under 18 år.

NTB