Bjarne Kvams undersøkelser viser at norsk kriminalitetsbekjempelse ikke er så effektiv som den kunne ha vært, fordi landet står utenfor EU.

— I forhold til kriminalitetsbekjempelse kan Norge bli en B-nasjon. Det øker faren for at kriminelle velger Norge som base for ulovlige aktiviteter, sier Kvam.

- Fungerer ikke

Boken «Norge og Schengen», som utgis av Cappelen Akademisk Forlag denne uken, er en bearbeidet utgave av Kvams masteravhandling ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen i fjor sommer. Kvam er den første som har studert Norges samarbeid med EU på politi- og strafferettsområdet.

— Flere av avtalene som er inngått for å kompensere for Norges manglende tilknytning til EU, fungerer ikke. Vi har inngått avtaler både om arrestordre og gjensidig hjelp i straffesaker med EU for flere år siden, men ingen av disse avtalene har trådt i kraft ennå. Det er heller ingenting som tyder på at de vil tre i kraft i nærmeste fremtid, sier Kvam.

Ikke krav om utlevering

Kvam trekker frem flere eksempler på hva slags konsekvenser Norges svake samarbeid med EU kan få:

n Hvis en norsk kvinne i Norge blir voldtatt av en tysk eller polsk mann, som deretter reiser hjem, kan ikke Norge kreve at Tyskland eller Polen skal utlevere mannen. Hadde Norge vært EU-medlem, måtte de to statene ha utlevert ham.

  • Innen EU anerkjenner medlemslandene hverandres bøter. En parkeringsbot ilagt i Frankrike kan dermed tvangsinndrives i Tyskland. Norge er ikke en del av dette samarbeidet.
  • Personer med tilknytning til internasjonal kriminalitet kan anse Norge som et land der risikoen er mindre for å bli tatt, fordi Norge ikke deltar i alle EU-tiltakene. Dermed kan Norge på sikt bli en frihavn for forbrytere.
  • Kvam trekker også frem Stoltenberg II-regjeringens europamelding, der det heter at Norge ikke har en tilfredsstillende tilgang til EUs politisamarbeid, for eksempel i forhold til bekjempelse av fotballvold, sikkerhet ved større møter og kamp mot terrorisme.

Krever streng kontroll

For å bøte på vår manglende EU-tilknytning, lanserer Kvam ideen om å opprette en slags EØS-avtale for justisområdet, et såkalt EJS: Europeisk juridisk samarbeidsområde.

— Den norske suverenitetstankegangen tilsier at vi selv skal bestemme hva som skal skje i Norge. Ingen skal få lov til å diktere oss. Men i virkeligheten er det en illusjon om at vi klarer oss best på egen hånd, særlig med tanke på kriminalitetsbekjempelse. Dermed blir vi et offer for egen suverenitetstankegang, sier Kvam.

Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund er positiv til forslaget om en totalavtale om justissamarbeid med EU, på linje med EØS-avtalen.

— Det viktigste i en slik sammenheng vil være å holde fast ved et grunnleggende demokratisk prinsipp: Jo større fullmakter politiet får, desto viktigere er det med kontrollsystem, slik at systemet ikke kan misbrukes, mener Johannessen.

Han mener det viktigste er at Norge sikres tilgang til samme informasjon som sine europeiske samarbeidspartnere.

Skodvin, Helge