Det sier kvinneforsker og psykologiprofessor Hanne Haavind ved Universitetet i Oslo.

— Tidligere var seksualpartner, ektemann og barnefar en pakke kvinner fikk på bryllupsdagen. I dag har vi laget oss et mønster der hun vanligvis treffer flere kjærester før hun finner ham hun vurderer som en mann å få barn med, sier hun.

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har steget jevnt og trutt. I 1967 var den 22,6 år. I 2004 var snittet steget til 28,0 år.

Haavind ser ingen åpenbare grunner til at alderen for førstegangsfødende skal være så høy som den er.

— Opprinnelig tenkte man at studier var noe man skulle få unna først, men studier er blitt en voksenting. Kanskje beveger vi oss allerede mot et samfunn der kvinner får barn noe tidligere, sier hun.

— Betingelsene for å få barn under utdanning kunne lett gjøres bedre. De fleste utdanningsløp kunne godt kombineres med barneomsorg - men slik det er nå, vil de som velger å få barn under utdanning ha betydelig dårligere råd og omsorgsordninger enn de som venter.