– Om nedlasterne er under den kriminelle lavalder, så kan foreldrene bli holdt erstatningsansvarlige, sier jusprofessor og ekspert på opphavsrett Olav Torvund ved Universitetet i Oslo til Dagens Næringsliv.

Avisen har vært i kontakt med flere eksperter som påpeker at foreldrene har et klart erstatningsansvar.

– Det finnes lovgrunnlag for å gå på foreldrene, men jeg tror ikke vi kommer til å se så mange av denne typen saker i Norge, sier jusprofessor Ole-Andreas Rognstad ved Universitetet i Oslo.

– Men om foreldrene vet at barna laster ned musikk, og samtidig er klar over at dette er ulovlig, så kan de bli stilt strafferettslig til ansvar, opplyser Rognstad.

Ingen dømt

Ingen personer er dømt for ulovlig nedlasting av musikk i Norge siden loven trådte i kraft 1. juli i fjor, og jusprofessor Olav Torvund sier at det skal mye til for å bli dømt for ulovlig nedlasting av musikk.

Før endringene i åndsverkloven i fjor var det imidlertid tillatt å laste ned musikkfiler fra internett til privat bruk. Nå er dette straffbart. Loven har en strafferamme på opptil tre års fengsel for de groveste tilfellene. I tillegg kan lovbryterne få erstatningskrav.

– Det er ikke tilstrekkelig med uaktsomhet. Loven krever at lovbruddet skal ha skjedd med vitende og vilje, sier professoren.

En milliard låter

922.000 norske brukere lastet i fjor ned ulovlig musikk fra internett, ifølge tall fra MMI.

Hver bruker laster i snitt ned 23,4 illegale låter i uken. I løpet av ett år tilsvarer dette mer en milliard låter. Det er like mange som iTunes Music Store har solgt i de årene den har eksistert. Verdien av den ulovlige nedlastede musikken beløper seg til mellom 8 og 16 milliarder kroner.