– Vi har jevnlig friere på døren. De vil vise oss sine lusebekjempingsprodukter, og håper vi vil anbefale dem. Som regel finnes det få eller ingen studier på effekten, sier Preben Ottesen, direktør for avdeling for skadedyrkontroll ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Han presiserer:

Ingen endelig løsning

– Det er egentlig ikke vår oppgave å anbefale noe, men som ansvarlige for å få gjort noe med luseproblemet i Norge, interesserer vi oss for de nye produktene og sjekker hvilke studier som er gjort på dem, sier han.

Folkehelseinstituttet fastslår at det trengs flere lusemidler, og at noen er lovende. Men vitenskapelige studier mangler. I tabellen annet sted på siden, finner du mer informasjon om lusemidler. Dersom reklame eller butikkekspeditør forteller om et produkt som er 100 prosent effektivt, oppfordrer instituttet deg til å være skeptisk.

– Slike midler finnes ikke. Ingen lusemidler er den endelige løsningen på luseproblemet. Hovedproblemet er smitte og gjensmitte. Hyppig inspeksjon er det som må til, understreker skadedyrdirektøren.

Beholder lusene

Det er ikke bare Norge som sliter med lus. Eksperter fra hele verden stakk i fjor hodene sammen på en stor lusekongress. Der ble blant annet en større belgisk undersøkelse presentert. Mer enn 6000 barn deltok, og 6,8 prosent av guttene og 10,7 prosent av jentene hadde lus.

Undersøkelsen dokumenterte teorien om behandlingssvikt og gjensmitte. Hele 41 prosent av lusehodene hadde fortsatt plagen 14 dager etter at lus var påvist første gang. Til tross for at foreldrene var varslet og barna behandlet hadde noe gått galt.

Det finnes bare én norsk undersøkelse på omfang av lus. Den ble avsluttet i juni i år, og viste at 1,93 prosent av 368 barn på en Oslo-skole hadde lus. I én klasse hadde imidlertid tre av åtte jenter lus, altså 37,5 prosent.

Eksplosiv økning

Salget av kjemiske lusemidler fra apotek gir imidlertid et annet bilde av utbredelsen: Forbruket er nesten doblet de siste ti årene. Hvis bare halvparten av de mer enn 120.000 lusedosene som ble solgt i fjor ble brukt på barn i alderen fire til tolv år, ble elleve prosent i denne gruppen behandlet for lus.

Fra juli i fjor til juli i år økte salget av apotekmidler enda mer — hele 33 prosent.

Nasjonalt folkehelseinstitutt arbeider nå med et forprosjekt for å se på muligheter for å gjennomføre en omfattende undersøkelse i Norge. Både for å finne omfang, og bli mer målrettet i lusekampen. Instituttet vil også få testet i hvilken grad norske lus er motstandsdyktige (resistente) mot det kjemiske lusemiddelet permetrin.

Mest lus hos ren og søt pike

Informasjonssidene om lus er blant de mest leste på Nasjonalt folkehelseinstitutts nettsider, og instituttets nye brosjyre oversettes nå til flere språk. FHI mottar stadig meldinger fra barnehager, skoler og foreldre som fortviler. En gjenganger er foreldre som ønsker at helsesøstre skal undersøke barna. Ottesen avviser imidlertid at skole eller helsesøster skal, eller har anledning til å gå inn i foreldres ansvar for håndtering av lus.

– Det er foreldres ansvar å undersøke og bekjempe lus hos sine barn, akkurat som de ellers steller og tar vare på barna når de for eksempel er forkjølet. Det er fremdeles slik at noen tror elever som kanskje ikke er de rensligste er årsak til lusesmitte. Dersom lærere eller foreldre mener at enkelte foreldre ikke ivaretar ansvaret sitt, tar de nok feil. Undersøkelsen vi gjorde ved en Oslo-skole, viste at den som hadde mest lus av alle, var en meget ren og søt pike.

TEGNING: GUSTAV KVAAL