I manifestet «2083— A European Declaration of Independence» beskrives forberedelsene til angrepene i Oslo og på Utøya ned til ytterste detalj. Politiet knytter teksten til Anders Behring Breivik (32), som selv har innrømmet å ha lagt den ut på internett.

Ett av kapitlene om egne opplevelser begynner i april 2002, som ser ut til å være da Breivik først begynte å planlegge angrep. Deretter nevner han utvalgte opplevelser i årene som følger, om hvordan han skaffet seg ingredienser til sprengstoff, beskyttelsesutstyr og skytevåpen.

Pengeproblemer

Breivik klager mye over at han har store problemer med å få tak i nok penger til å kjøpe det han trenger. I 2006 bestemmer han seg derfor for å flytte hjem til sin mor.

— Når det gjelder å holde på hemmeligheter, er det klart du trenger mange dekkhistorier, og du trenger tilgang til loft og/eller kjeller. Men så lenge du forsikrer deg om at personen du bor med ikke finner ut av hva du egentlig jobber med, så skal det ikke være noe problem å bo med andre til du begynner på produksjonsfasen din, skriver han litt før jul.

Han legger til at han har gravd ned «rustningen» sin i skogen, og at han også planlegger å grave ned våpnene sine der.

Prøvesprengning

En mer detaljert og fullstendig dagbok begynner 2. mai i år. De neste 82 dagene, fram til 22. juli, konsentrerer Breivik seg om å lage en massiv bombe. Han har leid en gård på Åsta i Hedmark så ingen skal oppdage at han blander ulike eksplosiver.

13. juni foretar han en prøvesprengning på «et veldig isolert» sted.

— BOOM! Detoneringen var vellykket!!!:) Jeg kjørte raskt bort for å unngå enhver uønsket oppmerksomhet fra dem som bor i området.

Eksplosjonen ble feiret med et besøk på en restaurant.

Nesten avslørt

17. juni er han bekymret for at en beholder med en av bombeingrediensene skal eksplodere. Han velger likevel å åpne den forsiktig, uten at noe skjer.

Dagen etter holdt hele planen på å bli avslørt, da kjæresten til eieren av gården plutselig ringte og sa at hun skulle innom for å hente noe. Men Breivik klarte å få utsatt besøket slik at han rekker å rydde unna over et tonn med kjemikalier og utstyr.

32-åringen har tydeligvis fobi mot edderkopper og insekter. En dag oppdager han en bille i en av hanskene han bruker for å håndtere kjemikaliene sine.

— Det sier seg selv, men jeg friket ut... Etter det begynte jeg å drepe hvert eneste lite insekt jeg kunne se, forteller han.

Trance og steroider

Breivik skriver også om opplevelser og tanker som ikke omhandler angrepene han planlegger. Blant annet gjør han det klart at han er en stor fan av Melodi Grand Prix.

Han er også glad i å spille dataspill og høre på trancemusikk, som han lytter til for å roe seg ned når han er deprimert eller angstfylt. I tillegg skriver han at han tar anabole steroider.

At gården ligger i nærheten av militærleiren på Rena, synes Breivik er ironisk, og han skriver at det ville vært praktisk om han kunne ha lånt sprengstoff fra «min kjære nabo».

Kontakt med venner

Breivik peker på at det enkleste ville vært å isolere seg fullstendig på gården. Likevel forsøker han å opprettholde kontakt med venner for ikke å bli fullstendig asosial. Han er redd for å miste interessen for menneskene «han har sverget å beskytte» slik at han dropper forsøket på å gi dem «den ultimate kjærlighetsgaven».

Etter alt å dømme er det terrorangrepet han omtaler som en kjærlighetsgave.

Henter utstyr

2. juli går han gjennom kjørerutene han skal følge på angrepsdagen. Noen dager senere graver han opp utstyr han har gjemt i skogen ett år tidligere.

Breivik tar fortsatt anabole steroider, og lurer på om de eller andre piller kan gjøre ham mer aggressiv når det trengs.

Mot slutten av dagboken gir Breivik inntrykk av at forberedelsene skal fortsette helt fram til august. Men planene kan ha blitt forandret. Kapittelet avsluttes slik:

— Jeg tror dette vil bli det siste jeg skriver. Det er nå fredag 22. juli, 12.51.

POSERER: Anders Behring Breivik beskriver interessene sine i detalj i det 1500 sider lange manifestet han la ut på nettet før terroraksjonen.