Før kunne statsministeren spasere ubekymret gjennom landets hovedstad, på vei fra sitt kontor til Stortinget eller andre møteplasser. Gro, for eksempel, hun kunne til og med ta seg en øl på Dasslokket, om noen inviterte. Det var før terroren rammet New York.

Tidligere kunne også kommunalministeren ta seg en byvandring på egen hånd. Og shoppe barneklær hos Hennes&Mauritz., for eksempel.

Det var før en psykisk syk kurder ble arrestert, mistenkt for å planlegge å drepe Erna Solberg.

Nå kan ikke hun bevege seg et skritt i sitt eget land uten at en politimann eller to følger henne. Tett og årvåkent.

Drapet på Anna Lindh spøker nok i bakgrunnen, kanskje også Solbergs innstramming av asylpolitikken.

I hvert fall skjermes hun bedre enn noen norsk statsråd noensinne. Enn så lenge.

Selv inne på Stortinget, der alle må gjennom et kontrollapparat før man får adgang. Når Solberg sitter inne i salen, står de to sivile vaktene ved døren i Vandrehallen. Straks hun viser seg, er de der. Over alt, høyt og lavt.

— Det er greit nok, jeg forstår jo hvorfor politiet vurderer det slik. Man disiplinerer seg jo, dessuten. Det største problemet er at jeg ikke kan stikke av for å ta meg en røyk uten å bli fotfulgt, ler Erna Solberg. Hun virker direkte ubekymret der hun målbevisst skritter frem gjennom gatene.

På vei for å gjøre sin demokratiske gjerning for folk og land, svart og hvit, fattig og rik, bymann og stril. Og alle oss andre.

Det er business as usual , for Erna. Slik må det bare være.

Gardermoen, kl. 16.15.

En svart limousin svinger inn, og ut hopper to av landets viktigste statsråder. Justisministeren, med sekk på ryggen, og oljeministeren med dokumentmappe.

Begge uten vakter eller skjerming av noe slag.

Rutinemessig stopper de opp når de ser BT, og spør om vi vil ha en kommentar til statsbudsjettet.

Men nei, takk.

— Nå, står dere venter på en større bukken Bruse,? spøker de.

Ja, for like etter ruller regjeringens pansrete Mercedes opp. Ut spretter først en sivilkledd politi, og ser i flere himmelretninger. Så en til, og deretter kommer Erna.

Sist vi møtte henne her leide hun sine to små barn til skranken, og alt var familiær idyll.

Det var i februar.

Nå geleides hun som en internasjonal statsmann, direkte gjennom passasjen til venstre, utenom køen, med en politi foran og en bak.

Ved Gate 17 venter SK 327 til Bergen. Flighten er overbooket, og en SAS-mann spør om noen vil vente en time, mot et lite honorar.

— Det passer litt dårlig i dag, sier Erna Solberg, som sikkert hadde ventet om det var om å gjøre.

Først går den ene politimannen om bord, alene. Så sendes Solberg inn, fulgt av den andre politibetjenten.

Deretter kommer barn som reiser alene.

Til slutt slippes alle vi andre om bord.

Flesland flyplass, kl. 17.53.

På overfarten sitter Erna på sete 9A, ved vinduet. Ved hennes side en livvakt. Rett bak sitter den andre.

Idet lyset med setebeltene slokkes spretter politifolkene opp og danner en liten mur rundt statsråden.

Slik føres hun ut og ned i ankomsthallen der folk gjør store øyne. Ikke fordi det er Erna som kommer, hun har de nok sette før her oppe. Men på grunn av hennes følge, og blitzlynet fra BT-fotograf Lillebø som tar imot.

— Jøss, det var da svært til oppstyr, sier en gammel dame i det følget farer forbi.

Utenfor venter en ny sivil politibil, denne gang fra Bergen politikammer.

I rolig fart bærer det inn mot byen. Det er ingen grunn til å vekke oppsikt.

Selv om programmet er tett, og trafikken likeså.

Bergen rådhus, kl. 18.27

Det har nok kommet beskyttet besøk til denne bygningen tidligere. Men neppe en kommunalminister, som attpåtil er født og oppvokst her i byen.

Skjønt det er ikke alle som legger merke til Erna Solbergs diskret eskorte. Kvinnen som følger med er kledd i dagligdags drakt, i grått. Og med bare en skulderveske over venstre skulder.

Hennes mannlige kollega går i dress, og ser ikke ut som prototypen på en bodyguard. Men går du nær nok ser du den klassiske proppen i øret, og den lille mikrofonen i venstre mansjett. Der det hviskes inn konsise beskjeder om hvor vi er og hvor vi skal.

Noen unge partifeller ønsker Erna velkommen, og loser henne opp til 12 etasje. Selve makten korridorer i denne byen, korridorer som snart skal overtas av nettopp Høyre.

Her venter TVHordaland og NRK for korte intervjuer på direkten. Mens vokterne følger det hele på diskret, men overkommelig avstand. Aldri lenger unna enn forsvarlig, om en person i ubalanse skulle prøve seg.

Skjønt dem er det vel ikke så mange av så høyt oppe i Rådhuset.

Rådhuskantinen, kl 19.07

Senere på kvelden blir det høyere beredskap For dagen i Bergen avsluttes nede i kantinen, rett inn fra gateplan.

Her strømmer det inn partifeller fra Høyre, KrF og Venstre som vil høre mer om dagens store høydepunkt: Statsbudsjettet.

Og Erna forteller, og skryter av budsjettet, mens hennes livvakter trolig kjeder seg, og skuler skrått på klokken.

For snart venter nok en transportetappe.

Til Flesland, og siste fly til Kristiansand.

En ny natt, og en ny dag, med politikk på dagsorden og politi like bak.

EN NY VERDEN: Statsråd Erna Solberg kan ikke lenger rusle ubekymret gjennom avgangshallen på Gardermoen. Her må hun vente på klarsignal til å passere utenom den vanlige kontrollen, med sivil politi på begge sider av sperringene. <br/>FOTO: HÅVARD BJELLAND