Folketrygden har sluttet å fungere som pensjonssystem for alle. 900.000 arbeidstakere har kun Folketrygdens tilleggspensjoner å stole på når de går av.

Minstepensjonistene er Folketrygdens vinnere. Siden trygden ble opprettet, har de hatt dobbelt så stor pensjonsøkning som lønnstakere.

Norske pensjonister er i ferd med å få det for godt. Selv med det store oljefondet vil hele pensjonssystemet bryte sammen om man ikke snart strammer inn. I hele Europa marsjerer horder av pensjonister mot innstrammingene før den store eldrebølgen skyller inn over hele Kontinentet. 15. desember legger tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen frem forslag til nytt pensjonssystem. Det blir den viktigste økonomiske reformen i Norge i dette tiåret.

Får 34 prosent av inntekten

Dagens ordning gjør offentlig ansatte til den virkelig pensjonsadelen. Godt betalte i det private næringsliv, som kun har stolt på Folketrygden, har grunn til å føle seg sviktet. En statlig ansatte med 30 års opptjeningstid vil uansett være sikret 66 prosent av sin årsinntekt. En privat ansatt med en norsk gjennomsnittsinntekt på 320.000 kroner, får 51 prosent av årslønnen i pensjon. Skulle den privatansatte som utelukkende har stolt på Folketrygden ha en inntekt på 680.000 kroner, vil han bare få 34 prosent av inntekten i pensjon.

Den statsansatte med en så høy inntekt er fortsatt sikret 66 prosent av årslønnen i pensjon.

De sterkeste har sikret seg

Eksemplene illustrerer at Folketrygden som ble etablert i 1967, har sviktet fundamentalt de som stolte på at den ville sikre at de ikke falt for mye i inntekt når de ble pensjonist. Og jo mer de har tjent og betalt inn i form av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, desto mer faller inntekten når de blir pensjonist.

De sterkeste og best organiserte arbeidstakergruppene som offentlig ansatte og de fleste som jobber i større bedrifter, har derfor kompensert denne svikten med kollektive pensjonsordninger.

De dårligst organiserte som selvstendig næringsdrivende og mange ansatte i mindre og mellomstore bedrifter, har ikke slike kollektive ordninger.

Rundt 900.000 arbeidstakere har bare Folketrygdens små tilleggspensjoner å stole på. Og det er høyinntektsgruppene blant disse som har størst grunn til å føle seg sviktet

Minstepensjonistene vinner

Det Folketrygden derimot har klart er å sikre alle et minimums pensjonsnivå. Faktisk er minstepensjonistene trygdens store vinnere. Prosentvis har de hatt en inntektsutvikling som har vært dobbelt så god som vanlige lønnstakere. For en enslig minstepensjonist har realverdien av deres pensjoner (når prisstigningen er trukket fra), økt med 144 prosent fra 1967 og frem til i fjor. For en arbeidstaker i full stilling med gjennomsnittslønn, har realverdien steget med 78 prosent i samme periode.

En minstepensjonist som er gift med en annen pensjonist, har forholdsmessig hatt en enda bedre utvikling gjennom en realvekst på hele 170 prosent.

Skatt som tilleggsstraff

For privatansatte uten kollektive pensjonsordninger, er det ikke bare tilleggspensjonen som har sviktet. Skulle de selv ordne seg med private pensjonsordninger, blir de også skattet mye hardere enn de som gjennom arbeidsgiver har kollektive pensjonsordninger.

For en arbeidsgiver som bruker 1000 kroner i kollektiv pensjonssparing for sin ansatt, nyter den ansatte godt av hele beløpet. Skulle man motta tusenlappen fra sin arbeidsgiver for å spare til pensjon selv, vil drøye 300 kroner forsvinne i skatt. (Vi regner da at vedkommende har en marginalskatt på 49 prosent, men får skattefradrag på 28 prosent for det innskutte beløpet).

Lønn for første gang

Kvinner som har vært hjemmeværende eller svært lite ute i yrkeslivet er i praksis den aller største vinnergruppen blant Folketrygdens mottakere.

— Disse får for første gang i livet egen inntekt når de blir minstepensjonister. Det er en stor misoppfatning at minstepensjonistene har fått det så mye dårligere, sier økonomiprofessor Terje Hansen (64), som selv snart er pensjonist og ekspert på skatt og personlig økonomi.

— Mange av disse minstepensjonistene har jo kunnet være hjemme fordi de har en mann som har tjent godt. Hvis denne mannen også er offentlig ansatt eller har en god kollektiv pensjonsordning, vil de som ektepar faktisk kunne få bedre økonomi enn det de hadde da den ene av dem var i arbeidslivet, sier Hansen. Utviklingen av alderstrygden har altså gått i en retning der størrelsen på minstepensjoner og de med tilleggspensjoner har nærmet seg hverandre. En minstepensjonist mottar nå 101.964 kroner. Et beløp de også slipper å betale skatt av.