Folketellinger har vært gjennomført med jevne mellomrom her i landet siden 1769, det vil si i 232 år. Det er dermed en historisk epoke som er slutt når Statistisk sentralbyrå (SSB) sender ut det aller siste skjemaet til alle norske husstander 3. november.

Oppdatert register Heretter overtar elektronikken. Et permanent registreringssystem for personer, boliger og husholdninger skal gi de nødvendige tellingsdata. Folkeregisteret og GAB (register over grunneiendom, adresser og bygninger) skal være kontinuerlig oppdatert.

Da den første folketellingen ble gjennomført i Norge i 1769, viste det seg at det bodde 723.618 mennesker i Norge. I fjor høst passerte Norge 4,5 millioner innbyggere.

Viktig kilde Prosjektleder for folke— og boligtellingen 2001, Paul Inge Severeide, opplyser at Folkeregisteret ble opprettet i 1964. Før denne tid var folketellingene den viktigste kilden til opplysninger om Norges befolkning, hvor mange som bodde i landet, alder og om de var gift eller ikke. Slik er det fortsatt i de fleste land i verden.

I Norge kan denne informasjonen om personer hentes ut av Folkeregisterets data. Fra 1970 har vi også fått statistikker over for eksempel sysselsetting, utdanning og inntekt.

Før svenskene Men foreløpig finnes det ikke noe tilsvarende for boliger. Folke- og boligtellingen 3. november skal fokusere mye på bolig og boforhold, og alle husholdningene må fylle ut skjemaet de får tilsendt for at oversikten skal stemme og SSB skal kunne alge nøyaktige oversikter.

Og for den som lurer på om vi er tidligere ute enn svenskene med kontinuerlig oppdatering av boligdata og husholdninger, så er vi det. Svenskene vil bli ferdig med dette i 2005. At Danmark og Finland gjennomførte denne oppdateringen for 20 år siden, får vi bare tåle....

NTB