— Jeg frykter ikke noen ny kald krig. Men når russerne plutselig, og uten å varsle oss på forhånd, gir seg til å sende bombefly nedover langs kysten vår, så er det grunn til å være på vakt, for vi vet jo ikke hvilken retning dette tar, sier forsvarsministeren.

Både hun og forsvarssjef Sverre Diesen understreker likevel overfor Bergens Tidende at nattesøvnen på ingen måte er truet på grunn av at den russiske militærmakten begynner å vise muskler.

— Det er en ganske naturlig utvikling at russerne er i ferd med å krabbe opp av grøften, etter å ha ligget nede økonomisk og militært i ganske mange år, sier Diesen.

Han tilføyer at det er en gjenoppbygging av det russiske forsvaret vi nå er vitne til, ikke en drastisk opprustning. Det er fortsatt et begrenset aktivitetsnivå på russisk side.

— Jeg er i hvert fall ikke bekymret, sier han.

Lover å informere

Strøm-Erichsen har på sin side grunn til å tro at russerne vil tenke seg om før de igjen sender bombefly uanmeldt, i hvert fall hvis hun skal feste lit til uttalelser fra viseformannen i den russiske Dumaen (parlamentet) som nylig var på besøk på Haakonsvern. Ifølge henne skal vi bli informert på forhånd, før denne type aktivitet skjer.

— Jeg kan trygt si at vi har et veldig godt forhold til den russiske forsvarsledelsen. Men når det er sagt, er det likevel grunn til å se på CFE-avtalen for å forbedre muligheten for gjensidig inspeksjon, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Eldgamle bombefly

Forholdet Norge-Russland sto sentralt på en større sikkerhetspolitisk konferanse i Tromsø som startet tirsdag og fortsetter i dag, i regi av Institutt for forsvarsstudier. Det er utfordringene i nordområdene, ikke minst med tanke på store, uoppdagede energiressurser under havet og isen som er hovedtemaet. Også amerikanere og russere er til stede.

— Er russerne nå i ferd med å komme til hektene igjen som militærmakt?

— Det er fortsatt langt igjen før de er tilbake på nivået under den kalde krigen. Men vi har sett en kraftig økning av forsvarsbudsjettene de siste år. Hvis de høye energiprisene holder seg, må vi forutsette at russerne vil se seg råd til å satse enda mer på å styrke forsvaret, sier dr.philos. Kjetil Skogrand ved Institutt for forsvarsstudier. Han er en av de nordmenn som har skaffet seg mest kunnskap og som er best oppdatert om russisk militærmakt.

— Vi skal likevel vite at de russiske bombeflyene som kom sørover langs kysten er fra 1950-årene! Men alt er ikke gammelt og avleggs. Den kjernefysiske kapasiteten er vedlikeholdt, sier Kjetil Skogrand.

Lokalsamfunn i angst

Forholdet mellom Norge og Russland er ventet å bli viet stor oppmerksomhet i Forsvarsstudie 07 som forsvarssjef Diesen vil legge frem 5. november. Da vil Forsvarets strategi og oppgaver på lengre sikt være hovedtema.

Lekkasjer som allerede er kommet ut og har vakt bestyrtelse i en del lokalsamfunn går ut på at forsvarssjefen er innstilt på å legge ned flere militære enheter og flytte oppgavene legger nordover. Det gjelder både Fellesoperativt hovedkvarter Jåttå ved Stavanger og Ørland flystasjon utenfor Trondheim.

SIKKERHETSKONFERANSE: Forholdet Norge-Russland sto sentralt på en større sikkerhetspolitisk konferanse i Tromsø som startet tirsdag og fortsetter i dag, i regi av Institutt for forsvarsstudier. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen deltar, her i samtale med to NATO-offiserer. FOTO: RONALD JOHANSEN, BLADET TROMSØ