En laks er ikke bare en laks i klimasammenheng. Hvordan fôret til laksen tørkes har for eksempel stor betydning for hvor store klimagassutslipp fisken utløser fra klekking til servering. Men hvordan skal du vite hva fisken spiser?

— I dag er det nesten umulig å ta gode klimavalg på butikken, og de som ønsker å leve klimavennlig, trenger veiledning, sier Kari Laumann i Teknologirådet.

Hun er prosjektleder for en ekspertgruppe med representanter fra blant annet landbruk, fiskeri, dagligvarekjeder og frivillige organisasjoner. Gruppens oppgave var å vurdere om klimamerking av mat kan bidra til å redusere norske klimautslipp, og overleverte rapporten «Matens klimaspor» til regjeringen i sommer. Anbefalingen var bedre forbrukerveiledning i forhold til klima, blant annet gjennom et klimamerke.

- Lever godt med cirkatall

— Et felles tallmerke som viser utslippet for hver vare bør være et mål på sikt, sier Laumann.

Et alternativ til tallmerking er en «Best i klassen»-merking, der det stilles krav til for eksempel utslipp i forbindelse med transport av varen. Et garantimerke er under utvikling i Sverige, og Laumann tror et lignende merke i Norge kan bli innført i løpet av et år dersom myndighetene går inn for det.

— Det er viktig å gi næringen en mulighet til å vise frem sin innsats på feltet, sier hun.

Foreløpig finnes det imidlertid ingen internasjonal standard for måling av klimautslipp for varer. Ekspertene er heller ikke enige om hva som skal måles: Stopper klimaregnskapet ved gårdsporten, på hyllen i butikken, i gryten eller på fyllingen?

Det mangler ikke på skeptiske røster, og mange mener en tallmerking for hver eneste vare er urealistisk. Kritikerne tror at regnestykkene er for kompliserte og vil forandre seg så ofte at ordningen er umulig å gjennomføre. Dagens utregninger må også basere seg på endel anslag, slik at det endelige tallet blir upresist.

Oppdatert standard i høst

Forskningsleder Mekonnen Germiso i Framtiden i våre hender mener et garantimerke bør innføres så fort som mulig.

— Så kan man regne mer etter hvert. Ting tar tid, og tid har vi ikke i forhold til klimaet. Spesielt i starten er utregningene et kjempeprosjekt, men det vil bli mindre arbeid etter hvert. Nøyaktig på grammet blir det ikke, men også verdiene for fett og kalorier er gjennomsnittstall. Vi kan leve godt med slike cirkatall, sier han.

I Norge er det foreløpig ingen butikker som har klimamerking av mat. Britene er de som er kommet lengst på området. Den første til å merke produktene sine var potetgullprodusenten Walkers, som fikk CO2-utslippet påtrykket sine første chipsposer i mars i fjor.

I samarbeid med det statsfinansierte selskapet The Carbon Trust har andre bedrifter fulgt etter. Blant dem er Storbritannias supermarkedgigant Tesco, som har lansert planer om å merke alle egne produkter. Hittil er merker på plass for poteter, appelsinjuice, vaskemidler og lyspærer.

Nå jobber The Carbon Trust sammen med BSI British Standards mot en åpen målestandard for utslipp, og skal etter planen publisere en oppdatert standard i september/oktober.

Klimamerket reklame

I Norge bestemte Fiskeri- og havbruksnæringens landforening (FHL) at næringen trengte mer kunnskap om CO2-utslipp, og ba i vår forskningsstiftelsen SINTEF lage et foreløpig klimaregnskap for oppdrettslaks.

— Problemstillingen er veldig aktuell. Samtidig hadde vi en god følelse på at produksjonen av fisk i Norge ville komme godt ut av det i et slikt regnskap, sier Jon Arne Grøttum, prosjektansvarlig og fagsjef i FHL.

Foreningen likte tallene forprosjektet kom frem til. Fra klekkingen og produksjonen ved et oppdrettsanlegg på Vestlandet og frem til fatet i Frankrike, ville laksen forårsake et utslipp på 2,9-3 kilo CO2. Det er halvparten så mye som for svinekjøtt.

Nå ønsker FHL å gå skaffe bedre og flere tall i CO2-regnskapet for havbruk, fiskeri og landbruk og sendte i sommer inn en søknad om prosjektmidler.

— Vi ønsker å gå inn i egen næring for å kunne treffe tiltak der vi får mest mulig igjen for det. All matproduksjon har en økologisk konsekvens, men vi ønsker selvfølgelig å være best i klassen. Vi tror også at vi kan bruke disse opplysningene i markedsføring, også internasjonalt, sier Grøttum.

Synes du matvarer bør klimamerkes? Si din mening her.

REGNER UT LAKSENS FOTAVTRYKK: Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) trodde at oppdrettslaks fra Vestlandet ville komme godt ut i et klimaregnskap og fikk regnet ut CO2-utslippet fra klekking til middagsmat. Nå har de søkt om penger til et nytt, større forskningsprosjekt, og håper å bruke resultatene i markedsføring. ARKIVFOTO: HELGE HANSEN