Vi har bak oss en lokalvalgkamp, en tid hvor "alle" snakker varmt om lokaldemokratiet. Men er egentlig rikspolitikere spesielt glad i lokalt selvstyre? Nei, mener jussprofessor Eivind Smith og professor i statsvitenskap, Harald Baldersheim, begge ved Universitetet i Oslo. I sommer ga de ut boken «Lokalt demokrati uten kommunalt selvstyre?».

Boken er en gjennomgang av lokaldemokratiets kår i Norge. Et lokaldemokrati omtrent på sotteseng, mener de to. Men professorene nøyer seg ikke med en tilstandsrapport. De kommer også med klare råd til politikerne om hvordan lokaldemokratiet kan og bør styrkes. Sentralt står opprettelsen av en forvaltningsdomstol.

I boken peker de på at kommuneloven i utgangspunktet sier at stat og kommune er likestilte. Det betyr at staten kun kan instruere kommunene gjennom lov. Forskerne mener derfor at det er logisk at staten ikke bør dømme i slike saker, men at en uavhengig tredjepart skal dømme i fortolkningstvister mellom stat og kommune.

— Dette handler om det prinsipielle, om å understreke det kommunale selvstyret, sa Baldersheim til BT i august.

Han og Smith beskriver praksis i andre land, som Sverige, Frankrike og Storbritannia, og hevder at kommunenes posisjon overfor staten er vesentlig svakere i Norge enn i sammenliknbare land i Europa.

— Dette er et skritt i retning av en forvaltningsdomstol, men vi velger å kalle det lokaldemokratidomstol fordi vi retter den spesifikt mot forholdet mellom stat og kommune, sier Erna Solberg, som viser til nettopp boken til Baldersheim og Smith i argumentasjonen for sitt forslag. Kanskje ikke så rart, for Høyre kommer best ut av forskernes analyse av partienes innstilling til det lokale selvstyret.

— Høyre er det mest selvstyrevennlige partiet i praktisk politikk. Også Senterpartiet ligger i den enden av skalaen, mens Arbeiderpartiet er sånn midt på treet, sa Baldersheim til BT før kommunevalget.

— De to mest sentralistiske partiene er Frp og SV. De hyller gjerne lokalt selvstyre i sin retorikk, men i Stortinget forfekter de noe annet.