Nærmere 450 mennesker — familie, venner og klassekamerater . tok plass i det lyse kirkerommet som var pyntet med lys, fargerike blomster og hjerteformede kranser. Ved siden av båren sto et portrett av en smilende Dereka, tatt kort tid før hun brutalt ble drept lørdag for halvannen uke siden.

— Det er fortsatt vanskelig å fatte at flotte, livsglade og levende Dereka ikke lenger er her. Etter at venner fant henne død hjemme i Storgaten forrige lørdag, er livet er blitt endevendt for hennes familie, og vårt lille lokalsamfunn her i Son er blitt rystet i grunnvollene, sa sogneprest Marit Bekken i minnetalen.

Mange venner

Dereka hadde mange venner, og svært mange av dem møtte fram for å ta et siste, sårt farvel med venninnen sin i kirken. For ungdom mene ble bisettelsen en sterk opplevelse. Mange gråt og holdt rundt hverandre under den lange gudstjenesten. - Venner var viktig for Dereka, og hun hadde plass til mange av dem. Hun elsket å være sammen med vennene, høre på musikk og danse, sa Bekken.

Mange av vennene som var i kirken, delte Derekas interesse for dans, og under bisettelsen fremførte åtte av dem en dans for venninnen som så brutalt ble revet bort fra dem. Bare for kort tid siden var Dereka selv med når dansegruppa danset til sangen «Better Place». - Før var de ni, nå er de bare åtte, sa sognepresten før jentene i dansegruppa Suburban Talent framførte dansen.

— Dans videre, Dereka! Som en siste hilsen til datteren hadde Derekas mor og far valgt ut hver sin spesielle sang som ble spilt i kirken. Også den kjente artisten Anita Skorgan bidro, blant annet med en vakker tolkning av Bjørn Eidsvågs «Eg ser».

I de mange minneordene ble det lagt vekt på hvor sterkt Dereka var knyttet til foreldrene, lillesøsteren og resten av familien — både i Norge og USA. Mange uttrykte et ønske om å huske Dereka som den livsglade og sprudlende jenta hun var. - Hun var som en virvelvind - livet hennes sto aldri stille, leste sognepresten opp fra minneordet elevene og lærerne ved Såner ungdomsskole hadde skrevet. Minneordet sluttet med følgende hilsen: «Dans videre, Dereka!

Var seg selv

Sognepresten la vekt på at Dereka greide det mange aldri klarer, nemlig å være seg selv. Dereka var ei jente som ikke sløste bort tiden sin, men levde livet sitt fullt ut mens hun hadde det. - Det er fort gjort å bli bitter og fylt av hat. Men i respekt for Dereka og det hun var - ei glad jente som trodde på det gode og valgte å leve ut så mye godt - la oss ikke gi oss det håpløse i vold, men velge å tro på livet, sa Bekken.

Til tonene av Schuberts «Ave Maria» ble kisten med Dereka til slutt båret ut av kirken. Utenfor sto fire tjenestemenn og -kvinner fra Follo politidistrikt æresvakt.

Etter bisettelsen ble båren ført til gravlunden ved Strømbråten kapell i Son, der Dereka ble stedt til hvile. (NTB)