— Vi har ingen kraftkrise i Norge, men er en nasjon av bortskjemte strøm-sløsere, sier lederen i Norges Miljøvernforbund.

Innføringen av grønne sertifikater skal sette mer fart i utbyggingen av vindkraft-anlegg og småkraftverk her i landet.

Produsentene av kraft fra miljøvennlige energikilder vil ventelig få et tilskudd på rundt 20 øre per produserte kWh på toppen av selve kraftsalget. Utsiktene til de gullkantede verdipapirene, har skapt Klondyke-stemning blant selskaper som nå ser butikk i storstilt utbygging av vindparker og småkraftverk.

Planen har lenge vært å innføre et felles norsk-svensk sertifikatmarked fra 1. januar 2007.

Ofrer naturverdier

Krangel innad i regjeringen om hvilken kraftproduksjon som skal få omsette de verdifulle sertifikatene, har skapt usikkerhet om ordningen vil bli innført.

Nå skal Sp ha vunnet dragkampen mot SV for å inkludere også småkraftverk opptil fem megawatt i sertifikatmarkedet. Regjeringen har også gjenopptatt forhandlingene med Sverige, ifølge Aftenposten.

Det liker miljøkriger Kurt Oddekalv svært dårlig. I motsetning til resten av miljøbevegelsen og samtlige partier på Stortinget, er Miljøvernforbundet steile motstandere av de grønne sertifikatene.

— Men hvordan kan Miljøvernforbundet motarbeide en ordning som skal stimulere grønn kraftproduksjonen?

— Den ressursen vi snart har minst av her i landet, er uberørt natur. Vi har ikke mer å gi bort. Naturverdiene langs norskekysten er altfor verdifulle til at de kan ofres til fordel for tusenvis av statssubsidierte vindturbiner som produserer en liten mengde energi, sier Oddekalv.

Han nøler ikke med å kalle vindkraftentusiastene i Natur og Ungdom for virkelighetsfjern Caffè Latte-ungdom fra Oslo som tror de kan redde verden med norsk vindmølle-utbygging.

Blåser tilbake

Marit Hepsø er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Hun kaster den virkelighetsfjerne ballen tilbake til Oddekalv.

— Det som er virkelighetsfjernt er å tro at en kan redde verden med kun ett tiltak. Klimaendringer er den største trusselen mot naturen vår. For å få ned bruken av fossilt brensel må vi ta i bruk alle metoder, ikke bare strømsparing, sier Hepsø.

Hun nevner CO2-fjerning og vindmøller som nødvendige tillegg til strømsparing.

— Det blir dumt å snakke om at vi ofrer naturen for vindmøllene når naturen ødelegges av klimaendringene.

- Sløser vilt

— Vindkraft er en ustabil energikilde. Titusenvis av husstander risikerer å miste strømmen hvis vi får tre dager med vindstille, hevder Oddekalv.

Norges Miljøvernforbund mener utbygging av grønn kraft fra vind og vann vil gjøre oss til enda mindre energibevisste.

— Vi er verdensmestre i energisløsing. Årsaken er at vi har for mye penger mellom hendene. Vi kjøper for milliarder, og sløser for milliarder. Folk gidder ikke slå av lyset når de forlater soverommet. Andre skal ha oppvarmede gangveier rundt hyttene for å demonstrere sin velstand. Vi bør heller gjeninnføre den gamle H4-tariffen som skilte mellom normalforbruk og dyrere overforbruk, sier Oddekalv.

— Vi kan ta ut like mye i ENØK-gevinst og effektiviseringstiltak som produksjonen fra nesten alle de planlagte vindkraftanleggene på kysten. Men sånn går det når ENOVA, som skulle være et instrument for energiøkonomisering er blitt et verktøy for kraftutbyggerne, sier Oddekalv.

Avviser CO2-rensing

Miljøkrigeren hevder at ikke ett eneste av de planlagte vindkraftanleggene vil gå med overskudd uten de «kunstige» subsidiene fra staten.

— Men bortfall av støtteordninger til grønn kraftproduksjon vil jo føre til større avhengighet av mer forurensende energiformer?

— Slutter vi med forbrukssløseriet har vi løst problemet. Jeg har heller ingen tro på den såkalte CO2-rensingen på nye gasskraftverk. Den blir altfor kostbar. Staten bør heller bruke milliardene på bygging av sykehjem. Når det kommer til stykket, tror jeg heller ingen norsk regjering, inkludert den nåværende, vil bruke så vanvittig mye penger på å gjøre disse kraftverkene utslippsfrie, sier Oddekalv.