Faren til Tina Marie Skogstad døde da Tina var to år. Moren fikk problemer med å ta seg av datteren, så da Tina var syv år, forlot hun Trondheim, og ble plassert hos en fosterfamilie på Fosen. Her bodde hun til hun var ferdig med første året på videregående skole. Da ville Tina flytte tilbake til Trondheim.

— Hele slekten min er jo i Trondheim, forklarer Tina, når vi møter henne i en pause på skolen.

Tina ville flytte på hybel, men fordi hun ikke var myndig, måtte barnevernet i Sør-Trøndelag godkjenne flyttingen.

— Barnevernskonsulenten mente jeg ikke kunne flytte til storbyen uten å ha noe nettverk, og at et familieråd kanskje kunne føre til en ordning som ville gjøre overgangen mykere for meg, sier Tina.

Familiefest uten kake

Tina fikk hjelp av en koordinator barnevernet hadde oppnevnt til å skrive invitasjoner til alle som kunne tenkes å bidra.

Mange møtte: en tante, en onkel, farmor, fostermor, kusiner og fettere av Tinas far og Tinas kjæreste ble samlet rundt et langbord.

Koordinatoren hjalp til å plukke ut en ordstyrer og en sekretær blant familiemedlemmene, før han overlot familien til seg selv.

— Vi fikk følelsen av at det var vårt møte, mener Tina. Ingen behøvde å frykte at barnevernet kontrollerte det som ble sagt, og da ble det lettere at alle sa hva de mente.

Konkrete forslag

— Det var ikke nok å si at, jo da, jeg skal stille opp. Vi skrev ned hvem som skulle hjelpe til, og med nøyaktig hva: kino, fisketur, legebesøk og så videre. Dessuten var det forbud mot å snakke om fortiden. Slik unngikk vi bebreidelser om hvorfor noen ikke hadde stilt opp da og da. Vi tenkte bare fremover.

Forslaget familierådet kom frem til var at Tina skulle bo hos kusinen til Tinas far og hennes samboer og to barn.

— Det fine med å bo hos «tante», er at jeg er blitt sterkere knyttet til hele slekten min her i Trondheim, i og med at jeg er med på alle slags familiesammenkomster.

Tina er blitt 18 år, og for en knapp måned siden flyttet hun på hybel i Trondheim.

Hennes nye familie har hjulpet til med flyttelass og innredning. De ringer og sender meldinger for å høre at alt er bra med Tina.

— Og så har jeg et sted å spise søndagsmiddag, smiler hun.

UTEN MOR OG FAR: Tina Marie Skogstad trengte et fosterhjem og kalte sammen slekten til familieråd. Hun opplevde at de ble beæret over å få hjelpe.<p/>FOTO: NILS TOLDNES