Lamu district, Kenya (bt.no):

Den vesle grønne bua står for seg selv midt i landsbyen ved havet. Inni durer fellesaggregatet. Salim Hamisi og de andre innbyggerne i Kipini er i ferd med å gå til ro for natten. Lampene lager striper av lys ut i mørket og de som fremdeles er våkne finner sengene sine.

Et nesten umerkelig klikk avslutter døgnets fire tilmålte timer med strøm. Brått er landsbyen pakket inn i et voldsomt mørke. Bare enkelte små parafinlamper skimtes. Klokken er halv elleve. Først i morgen kveld skrus aggregatet på igjen.

Råtten fisk kan ikke selges

Når Salim tørner ut av huset sitt neste morgen er det fremdeles mørkt. Klokken fem begynner han arbeidsdagen på den uendelig lange stranden som omgir landsbyen. Salim skal fiske slik han gjør hver dag. Båten er en enkel kano i tre. På hver side er det festet lange stokker for at den ikke skal velte når været blir ruskete. Seilet er fillete og fullt av lapper.

Den beste fisken finnes der havet er dypt. Salim og de andre på båten prøver alltid å komme seg ut dit, men klarer det sjelden. Båten er liten og de har bare vind og muskelkraft.

Salim drømmer om motor.

Midt på dagen hviler fiskerne på en av øyene, før de drar tilbake til landsbyen i 18-tiden. Av og til er de heldige og får god fangst som de selger til folk i landsbyen. Men ofte må de kaste fisk fordi den råtner i varmen. En landsby uten skikkelig strøm har heller ikke kjøleskap. Salim forsørger kone og tre små barn på det han tjener på sjøen.

— Hvis jeg kunne kjølt ned fisken, ville den vært mye lettere å selge. Da kunne jeg fått mer penger til familien, sier han.

Tre hundre tusen jatrophatrær kan oppfylle drømmen til fiskeren fra Kipini.

Strøm som vokser på trær

Noen mil unna, i landsbyen Mpektoni, står bonden John Gitau Mungai i slitte arbeidsbukser med et lite tre i hånden. Barnebarnet har hentet gjødsel og nå blander han den med jorden og setter treet stødig i det nygravde hullet.

Treet heter jatropha og har gitt ny giv til tusenvis av fattige bønder langs den kenyanske kysten. 80 prosent av landets befolkning har ikke tilgang på strøm. De fleste har ikke råd til å kjøpe nok diesel og bensin til å drive et aggregat.


Les også: Friele kjøper jatropha-trær

Jatrophatrærne produserer kapsler med olje i. Når kapslene knuses og presses frigjøres oljen. Den kan brukes som drivstoff i aggregat og motorer, og den er langt mer klimavennlig enn vanlig drivstoff.

Tanken er at bøndene skal dyrke energien de trenger til lys, vann og maskiner. De får muligheten til å øke levestandarden, samtidig som de bidrar til mindre CO2-utslipp.

Norske julegaver

Når reiseglade nordmenn drar til Syden eller på shoppingferie til New York, kan de være med på å finansiere plantene ved å kjøpe såkalte klimabilletter. På denne måten «renses» flyreisene fordi passasjerene betaler kenyanske bønder for å kutte CO2 som tilsvarer utslippene fra flyturen. Både Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender har tilbud om klimabilletter som støtter ulike prosjekter. Det siste året har både kongefamilien, Storting og regjering gått ut og sagt at de kjøper slike klimabilletter. Men så langt er interessen blant privatpersoner beskjeden.

I fjor lanserte Kirkens Nødhjelp også jatrophatrær i julegave, som et alternativ til ku og geit, symbolgavene året før.

Til nå har 1400 bønder i Kenya fått støtte fra Kirkens Nødhjelp til å dyrke energitrærne på gården sin. Til neste år kommer minst 1100 nye bønder med i ordningen.

Får større banantrær

I tunet til John vokser et digert banantre som bugner av grønne nesten-modne bananer. Den aldrende bonden er heldig. Selv om han har seks barnebarn boende på gården, og mange munner å mette, er han bedre stilt enn de fleste andre kenyanske bønder. John Gitau har både mer jord og flere dyr enn gjennomsnittet. Han har også en pumpe som sørger for vann på markene når regnet svikter. Det har det gjort temmelig ofte de siste årene.

— Det er pumpen som gjør at banantreet er så stort. Når jeg får jatrophaolje, vil jeg prøve å erstatte bensinen med den. Da kan jeg vanne enda mer og slipper å betale den høye prisen, sier han og smiler stolt.

Mer vann betyr mer mat, og det trenger han for å skape en bedre fremtid for familien sin.

Maten kommer først

  • Vi tror vi går mot lysere tider. Det har vært tøft for oss. De fleste her har vært bønder hele livet. Når vi ikke har energi til å drive maskinene som foredler maten, er det nesten umulig å komme ut av fattigdommen. Barna får vondt i øynene når de skal lese lekser om kvelden fordi de får så mye røyk i øynene. Vanlig drivstoff er både dyrt og ødelegger for klimaet. Derfor er vi glade for å få muligheten til å dyrke vår egen energi, sier prosjektkoordinator og bonde Mwangi Migui.

Kirkens Nødhjelp stiller strenge krav til bøndene som melder sin interesse for å dyrke jatrophatrær. En av de viktigste forutsetningene er at dyrkingen ikke skal fortrenge matproduksjonen.

  • Mat er viktigst. Derfor må vi vite hvor mange mål med jord bøndene har før de får bli med i prosjektet. Hvis de har for lite, må de vente. Jatrophaen skal ikke erstatte matproduksjonen, sier Migui.

Jatrophaoljen skal presses i lokalmiljøet og drivstoffet fordeles mellom bøndene. Men selv om den første innhøstingen er klar om noen måneder er fremdeles ikke pressemaskinen kommet på plass. Det vil si at bøndene foreløpig ikke har mulighet til å lage drivstoffet.

  • Maskinen kommer på plass helt sikkert. Grunnen til at det tar litt tid er at vi jobber med spørsmålet om eierskap. I landsbyene er mange forskjellige stammer og grupper representert. Derfor er det veldig viktig at hele samfunnet og ikke enkeltgrupper som får ansvaret for maskinen. På den måten unngår vi konflikter, sier Paul Mbole i Kirkens Nødhjelp i Kenya.

I Kipini har Salim Hamisi og de andre innbyggerne planene klare. Så snart den første jatrophaoljen er på plass, skal dieselen i fellesaggregatet erstattes. De drøye fire timene med strøm hver kveld skal bli til mange flere Så optimistisk er landsbyen, at det allerede står en flunkende ny fiskehall i mur og venter på jatrophaoljen. Der skal fiskerne kunne vaske, selge og kjøle ned dagens fangst.

Fremtiden finnes i Kipini også.

STRØM: Et lite aggregat har revolusjonert tilværelsen til innbyggerne i Kipini - i alle fall i fire timer om kvelden. Nå kan barna lese lekser uten å få røykskader i øynene av de dårlige lampene.
Tor Høvik
MANGE MUNNER Å METTE: John Gitau (i rutete skjorte) forsørger barnebarnet med samme navn og fem andre små på gården sin, men jatrophaplanten har han likevel plass til på jordene sine. Det er der fremtiden ligger, mener han. Her sammen med prosjektkoordinator og bonde Mwangi Migui.
Tor Høvik
INGEN FANGST: Salim Hamisi (i hvit lue) bor ved havet og lever av havet. I elven finnes både krokodiller og flodhester, men det hindrer ham ikke i å dra ut på fiske hver dag.
Tor Høvik
SÅRBAR: Jatrophaplanten er sårbar for sykdommer og kan lett bukke under. Derfor må de ha en viss størrelse før de kan plantes ut på jordene.
Tor Høvik