Tre av ti ofre siden 1999 var utenlandske eller tidligere utenlandske statsborgere. Litt over en tredel av gjerningspersonene hadde utenlandsk bakgrunn, viser tall som Kripos har hentet inn for Aftenposten.

De siste årene har andelen utlendinger i slike saker økt. Fra 2004 til og med 2013 var 58 prosent av ofrene utlendinger eller tidligere utenlandske statsborgere.

Som forventet

Kriminolog Vibeke Ottesen, som forsker på partnerdrap ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket.

— Det er alltid de mest sårbare gruppene som henger igjen i statistikken, både som ofre og gjerningsmenn. Derfor er det ikke overraskende at innvandrere er overrepresentert i denne statistikken, sier hun.

— En kvinne som bor langt fra familien sin er mer utsatt for å bli drept enn de som er nær sin familie. I alle land er også sosiale og økonomiske minoriteter mer utsatt både for partnerdrap og kriminalitet generelt, påpeker Ottesen.

Siden 1990 er i alt 174 kvinner og 25 menn drept av partner eller tidligere partner her i landet. Fra 1990 til og med 2003 var det i snitt 8,35 partnerdrap i året. De siste årene er det imidlertid blitt færre slike drap. Snittet de siste ti årene er 5,7 partnerdrap per år.

Livskrise

Vibeke Ottesens forskningsprosjekt er ikke ferdig, og hun uttaler seg derfor om internasjonale funn. Men hun kjenner igjen tendensene fra sitt eget forskningsmateriale om foreldre som dreper egne barn.

— I familiedrap i Norge er innvandrere overrepresentert, men det har ingenting med æresdrap å gjøre. Dette er ofte mennesker som er i livskrise og som kan være psykisk syke. Livskrisen kan være samlivsbrudd eller økonomiske problemer. Hjelpeapparatet er ikke nødvendigvis godt tilgjengelig for dem, enten fordi de ikke er kjent med det eller fordi de kommer fra en kultur der det ikke er naturlig å søke hjelp, sier Ottesen.