Tirsdag ettermiddag ble tallene fra avstemningen i Lagtinget for kjønnsnøytral ekteskapslov klare. Fra Stortinget meldes det at loven i sin helhet ble vedtatt med 26 mot 14 stemmer.

Avhoppere

På det omstridte punktet om assistert befruktning for lesbiske, var tallene 23 for og 17 mot.

Det var for det meste representanter fra KrF og Frp som stemte imot på punktet om befruktning, sant en representant fra Venstre, tre fra Høyre en fra Sp.

Dermed nærmer den nye ekteskapsloven enden av den formelle lovprosessen i Stortinget, også noe så uvanlig som en flere timer lang debatt i Lagtinget, normalt et sandpåstrøingsorgan for det som vedtas av Odelstinget.

Over 30 representanter hadde satt seg på talerlisten, og voteringen ville ventelig finne sted et godt stykke ut på ettermiddagen tirsdag.

Avklaring

Sakens ordfører, Gunn Karin Gjul (Ap), sier til NTB at det kom til en avklaring sent mandag kveld om hvor mange avhoppere det vil bli fra de fem forlikspartnerne. Slik det lå an ved debattens begynnelse kl. 10, ville ekteskapsloven bli vedtatt med 24 av Lagtingets 42 medlemmer.

– Det ser ut til å gå, men jeg må ta et lite forbehold, sier Gjul.

Venstres leder Lars Sponheim sier at partiets to representanter får stemme som de ønsker, noe som at Anne-Margrethe Larsen får lov til å stemme nei.

– Vi bruker ikke partipisk, selv om Venstre er et av de fem partiene som går inn for alle deler av loven, også den omstridte biten om retten til assistert befruktning for lesbiske, sier Sponheim.

Av Arbeiderpartiets 15 representanter har Sigrun Eng fra Buskerud varslet at hun ikke vil stemme. Alle de fire SV-representantene i Lagtinget stemmer for loven, mens bare to av Sps tre representanter gjør det samme.

Motstand

Høyres seks representanter deler seg likt, mens Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet stemmer alle imot, som de gjorde det under voteringen i Odelstinget onsdag i forrige uke. Da ble loven i sin helhet vedtatt med 81 mot 42 stemmer.

De andre hovedelementene i den kjønnsnøytrale ekteskapsloven er at homofile skal få anledning til å gifte seg og at de skal kunne søke om å få adoptere.

Det blir opp til Den norske kirke selv å finne ut hvordan den vil håndtere prester som reserverer seg mot å gifte to personer av samme kjønn. I helsesektoren gir loven anledning for sykehuspersonell til å reservere seg mot å bistå ved assistert befruktning.