Et eksempel på denne praksisen er en pakistaner som fikk norsk statsborgerskap i 1995. Han levde da sammen med sin første kone i Norge. I 1999 giftet han seg med kone nummer to i Pakistan.

Denne kona fikk et barn. Faren søkte norsk statsborgerskap for barnet, men fikk beskjed fra UDI om at det var unødvendig å søke da barnet automatisk ble norsk statsborger ved fødselen.

Grunnlaget for avgjørelsen er bestemmelsen i statsborgerloven om at barn får norsk statsborgerskap når de blir født, forutsatt at faren er norsk statsborger og foreldrene er gifte. Det andre ekteskapet var lovlig inngått etter pakistansk lov. At faren har flere koner endrer ikke på dette, fastslår UDI.

Det er ikke kjent hvor mange barn innenfor flerkoneri-ekteskap som årlig innvilges norsk statsborgerskap, men ifølge et brev fra Fylkesmannen i Oslo er det stadig flere. Statsråd Erna Solberg sier i en kommentar at UDIs praksis neppe kan være i samsvar med norsk lov.

-Ut ifra det som er nedfelt i norsk lov om bigamiekteskap, burde ikke UDI ha akseptert dette. Flerkoneri-ekteskap er ugyldig, sier Solberg, og viser til at loven om statsborgerskap for tiden er under revisjon.

Representanter for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener i likhet med Solberg at ordningen må være i strid med norsk lov. SV støtter derimot dagens praksis:

-En far er like mye far til et barn om han har flere koner. Derfor er UDIs praktisering av loven om statsborgerskap helt uproblematisk for SV, sier partiets innvandringspolitiske talskvinne, Karin Andersen. (NTB)