Det forklarte Toska da han beskrev gjennomføringen av Nokas-ranet i april i fjor.

30-åringen gjorde en fatal feilvurdering av vinduet inn til bygningen. Han trodde det ville bli enkelt å slå seg gjennom ruten med slegge.

— Det blir som å knuse kjeks, skal han ha sagt til ranslaget under planleggingen.

Men da ranerne slo det første slaget mot ruten, skjønte han at han hadde feilbedømt grovt.

— Det ble bare noen små roser i vinduet. Det var ikke i nærheten av å knuse. Etter fem-ti slag prøvde vi med rambukken, men det gikk heller ikke. Det var som å treffe en betongvegg, sa Toska.

Han forklarte at han følte ansvar for å få folk inn i bygningen, fordi han nærmest hadde garantert at vinduet ikke ville være noe problem. Toska var væpnet med en kalasjnikov.

— Det var jo noen som hadde tvilt på at det ville bli så enkelt, men jeg hadde gått god for det. Det var noen som sa «det går ikke, vi må dra». Jeg følte ansvar for å få folk gjennom, så jeg tok ladegrep og trakk av. Jeg stod cirka to meter fra vinduet. Det bråkte fryktelig.

Toska sukket tungt og virket oppgitt da han beskrev problemene med å komme seg inn i bygningen. Hans medtiltalte så ut til å følge nøye med på forklaringen. Kjell Alrich Schumann noterte flittig.

Toska tømte to magasiner, uten av ruten ble knust.

— Vinduet var betraktelig svekket, men gav ikke etter. Jeg løp ut av bakgården for å hente en av dem som stod vakt utenfor med en AG3, sa Toska.

Raneren, som Toska ikke vil navngi, tømte også to fulle magasiner mot ruten. Da gav den etter. Toska anslo at de brukte tre-fire minutter på å knuse vinduet. Ranslaget var kraftig forsinket. De to hvelvene stod med åpne dører, men var sperret med gitterport.

— I det ene hvelvet var det bare mynter, i det andre var det veldig mye sedler. Vi så at gitteret var veldig solid, så vi begynte bare å plukke sedler i rommet. Folk var veldig slitne etter å ha holdt på med vinduet, sa Toska.

Han forklarte at ranerne fylte femten bager fulle med penger. Underveis mistet Toska både telefonen og handsfree-settet, som han skulle bruke til å ha åpen linje med folkene på utsiden.

— I ettertid fikk jeg vite at de hadde prøvd å få tak i meg for å si at vi måtte dra. Før vi dro slo jeg ett slag alene med rambukken mot gitteret. Så løp jeg. Idet vi gikk ut vinduet hørte jeg voldsom drønning fra utsiden. Jeg skjønte at det var skudd og lurte på hva i all verden det var som foregikk.

SCANPIX