Andelen studenter som driver med såkalt «akademisk doping» ser ut til å være stigende.

Dette kommer frem i den ferske Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT-undersøkelsen) som ble lagt frem i dag.

4,2 prosent av studentene svarer at de enten har brukt legemidler for å våkne og heve energinivået, eller for å roe seg ned før eksamen. Blant studentene som oppgir at de har lav studiemestring eller har strøket på eksamen, er tallet enda høyere. Mellom seks og syv prosent av disse studentene sier de har brukt medikamenter.

Flere enn før

— Dette er en utvikling vi er bekymret over. Det gjør at vi i studentsamskipnaden må forsterke det forebyggende og veiledende arbeidet vi gjør innenfor områder som eksamensangst og studiemestring, sier Hege Råkil, direktør for Helse og veiledning i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

I den forrige SHoT-undersøkelsen i 2010 svarte bare 1,4 prosent at de har brukt legemidler til å øke sin akademiske prestasjon.

Råkil understreker at spørsmålene som er stilt er noe forskjellige, og at resultatene ikke er direkte sammenlignbare.

Likevel samsvarer de nye funnene med resultater fra en undersøkelse studentavisen Universitas gjorde sammen med Norsk studentorganisasjon tidligere i år. De fant at tre prosent av norske studenter bruker prestasjonsfremmende legemidler.

- Egenmedisinering er bekymringsverdig

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, mener studenthelsetjenestene bør følge nøye med på utviklingen.

— Om dette er et tegn på en utvikling mot amerikanske tendenser, er det illevarslende, sier han, men understreker at det er et stykke igjen til man er på nivå med USA, der akademisk doping lenge har vært et velkjent fenomen.

Tidligere undersøkelser har vist at så mange som én av fire på enkelte amerikanske college-campuser bruker ritalin og lignende for å heve prestasjoner.

Madsen sier noen studenter kan ha behov for medisinering fordi de sliter alvorlig med eksamensnerver. Fire prosent tilsvarer likevel flere tusen studenter på landsbasis.

— Det viktige spørsmålet er jo om studentene driver med dette på egen hånd, eller om de får medikamentene skrevet ut av leger. Reflekterer dette bruk av legemidler som ikke skjer i samråd med lege, er det grunn til å være bekymret, sier Madsen.

Sliter med angst og psykiske plager

Den nye undersøkelsen viser at utbredelsen av «akademisk doping» er markant høyere blant kvinner med lav egenrapportert studiemestring, enn menn. Undersøkelsen viser også at dobbelt så mange kvinnelige studenter som menn sier de sliter med eksamensangst.

Hver femte student melder også om symptomer på alvorlige psykiske plager. Denne forekomsten er dobbelt så høy blant studenter som i normalbefolkningen ellers i samme aldersgruppe.

Råkil i SiB mener bruken av prestasjonsfremmende legemidler må ses i sammenheng med det totale omfanget av lav studiemestring og psykiske problemer. Hun synes det er alvorlig.

— Det er mange årsaker til at studenter sliter. Unge er sårbare i denne perioden av livet, og i tillegg er det en stor overgang fra videregående skole til høyere utdanning. Man får stadig flere krav stilt til seg, og mange tar disse alvorlig innover seg. Særlig gjelder dette jenter, sier hun.

Mer forebygging

Råkil er opptatt av at studentene må sikres kort ventetid for psykologtilbud.

— I tillegg gir vi rådgivning og veiledning både individuelt og i grupper. I lys av denne undersøkelsen ser vi at vi må forsterke denne innsatsen.

SHoT-undersøkelsen ble gjennomført i februar og mars i år, og baserer seg på svar fra 13.663 studenter over hele landet. Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på bestilling fra studentsamskipnadene i Bergen, Oslo og Trondheim.