Kvitring fra småfugler på insektjakt er eneste lyden i den klare høstluften. Jegeren sitter musestille i skogkanten i en bratt skråning i den villmarkspregede naturen mellom Bontveitdalen og Haugsdalen, helt sør i Bergen kommune.

Et snufs, et kremt eller host vil spolere mulighetene for å få hjorten på skuddhold. Intenst lytter jegeren for å kunne fange opp en mulig lyd fra tassende hjorteføtter. Hvileløst lar jegeren øynene speide frem og tilbake over landskapet.

Jakt er intens naturopplevelse. Sanseinntrykkene fra naturen er på det sterkeste når du jakter. Full konsentrasjon og bruk av sansene er en forutsetning for å lykkes. Jegeren må ha kunnskaper om viltet og hvor og hvordan det tar seg frem i jaktområdet. Derfor er jakt mye mer enn bare å felle et dyr eller en fugl.

Flere må få slippe til

Organisasjonene i landbruket ønsker å stimulere til og legge til rette for næringsmessig satsing på jakt og fiske. I tre år er det gjennomført et nasjonalt prosjekt for næringsutvikling og driftsplanlegging i utmark. Prosjektleder for satsingen i Hordaland har vært Tore Henrik Øye.

— Viltet og ferskvannsfisken i utmarken skal skape økte inntekter for grunneierne, sier Øye til Bergens Tidende.

— Det betyr at det må legges bedre til rette for at flere skal få kjøpe seg adgang til jakt og fiske. Tidligere var det de offentlige viltnemndene som forvaltet viltressursene. Etter endringene i reglene for forvaltning av viltressursene, vil grunneierne nå få det praktiske og økonomiske ansvaret for å forvalte viltet. I praksis må grunneierne lage en bestandsplan med jaktkvoter og fordeling mellom kjønn og alder på dyrene som skal jaktes. Vilkåret er en god grunneierorganisering og driftsplanlegging, sier han.

Bygdefolk må få jakte

Adgang til hjortejakt for innenbygds jegere et sentralt tema på bygdene. Jakt er en trivselsfaktor for svært mange ute i distriktet. Noen frykter at næringsmessig tilrettelegging av hjortejakten for folk med velfylt lommebok vil presse ut lokale jegere.

Øye mener man kan unngå at lokale jegere blir uten jaktadgang. Grunneierne kan selge tilrettelagt hjortejakt for en høy pris en uke til utenbygds jegere. Resten av jakten kan de tilby rimeligere jakt for sambygdinger.

Småviltjakten kan etter Øyes mening legges til rette slik at noen områder brukes til kommersiell satsing for utenbygds jegere. For andre områder kan man tilby kortsalg til sambygdinger.

Mange spør seg om rike jegere fra byen eller store, pengesterke firmaer kommer til å kjøpe opp jakt- og fiskerettene når grunneierne nå skal tjene mer penger på utmarksressursene. Øye tror ikke det blir slik. Han mener det er liten sjanse for at jakt- og fisketilbudet blir sterkt kommersialisert. Jegere med vanlig betalingsevne vil dominere markedet. De dyre, sterkt kommersielle produktene vil utgjøre et fåtall, fordi det er begrenset etterspørsel etter de dyre oppleggene, mener Øye.

Må betale mer

— Innebygds jegere vil fortsatt være i flertall. Men de vil måtte betale mer for å få jakte. Lokale jegere må leve med at enkelte grunneiere selger godt tilrettelagt jakt til høy pris til utenbygds jegere i en kort periode av jaktsesongen. Det vil være en rett utvikling. Og det betyr at flere får delta på jakt. Konsekvensen blir at noen må dele jakt med flere, sier Øye.

Han legger til at fortjenesten på salg av jakt og fiske blir begrenset for den enkelte grunneier. Tilleggstjenester vil gi størst inntekter. Grunneiere og andre bygdefolk vil kunne tjene penger på å tilby ulike former for service.

Det kan dreie seg om alt fra å tilby overnatting og servering av lokal mat, guiding på jakt og fiske, transport av jegere og kjøtt og fisk. Øye mener det er duket for en bygdemobilisering som kan gi mange ringvirkninger. Men det må skje en holdningsendring i mange bygder før man kan oppnå ny sysselsetting i distriktene med utgangspunkt i utmarksressursene, mener Tore Henrik Øye.

Jakt i Bontveitdalen

I utkanten av Bergen, på grensen mot Os kommune, har de 27 grunneierne gått sammen om å opprette storvaldet Kaland og Gimmelandsdalen Hjortejaktvald. Allerede for 18 år siden innså disse grunneierne fordelene med å slå sammen de daværende syv hjortejaktvaldene til ett storvald. Hjortebestanden var blitt så stor at dyrene etter hvert gjorde ganske omfattende skader på både innmark og skog. Mer jakt var nødvendig.

I 1999 ble det i samarbeid med viltmyndighetene i kommunen og fylket inngått en avskytningsavtale for hjort i storvaldet. Avtalen går ut på at det hvert år kan skytes 25 dyr. I løpet av de seks siste årene er det skutt 120 hjort av 142 tildelte løyver i storvaldet. Det gir en fellingsprosent på 84,5 - et meget respektabelt resultat.

Fornøyde jegere

Som et prøveprosjekt har storvaldet denne høsten åpnet for å slippe til utenbygds jegere på hjortejakt. Opplegget er et eksempel på den næringsutviklingen som bondeorganisasjonene har ivret for.

Tre utenbygds jegere har leid hele terrenget med tre jaktløyver i fem dager. De ble guidet i terrenget og fikk hjelp til å frakte ut kjøttet etter at de felte dyrene. Etter den vellykte jakten, har de tre jegerne gitt valdet ros for god service. Begge parter mener at årets utprøving ble en suksess.

PLANLEGGING: Terje Håvardstun (til høyre), Atle Almeland (med ryggen til) og Olav Børsheim (halvt skjult) legger planer for neste driv.

FOTO: TOR HØVIK