— Det er åpenbart blitt verre. Slike trusler kan lamme den ene domstolen etter den andre, sier førstelagmann Sverre Nyhus ved Eidsivating lagmannsrett til Aftenposten.

Brevet med bildet av en gravstøtte som han fikk i posten var beregnet på å skremme. Han er en av flere dommere som det siste året er utsatt for direkte trusler.

Hensikten er å skremme, lamme og påvirke dommerne, som utgjør ryggraden i det norske rettssamfunnet.

— Dette var ikke den første trusselen, sier Nyhus.

— Enannen trussel gikk ut på at de ville tenne på huset til noen i familien. Det er klart slikt gjør inntrykk, sier førstelagmannen.

— Det er helt grunnleggende at vi kan behandle sakene våre, uten å være redd for trusler mot oss selv eller våre familier. Trusler om vold og drap mot dommere er et angrep på hele vår rettsstat.

Domstolene bekymret for flere trusler

For første gang har Domstolsadministrasjonen gjort en kartlegging over tid av trusler mot dommere.

Siden 1. januar 2014 er det registrert 23 trusler mot dommere og domstoler i Norge:

  • Fire av hendelsene er bombetrusler mot domstolene.
  • 19 av hendelsene er trusler rettet direkte mot dommere.

De fleste truslene kommer skriftlig, mens seks trusler er rettet ansikt til ansikt mot til dommerne.

— Dommere må stadig oftere forholde seg til trusler og sikkerhetshendelser, sier Sven Marius Urke, direktør i Domstolsadministrasjonen.

Trusler mot dommere og sikkerheten i norske rettssaler er så alvorlig at Domstolsadministrasjonen nå har tatt opp problemet i møte med justisminister Anders Anundsen (Frp).

Brant ned huset til dommer

— Det er sentralt for rettsstaten oguavhengige domstoler at en dommers arbeid ikke påvirkes av frykt for å bli utsatt for voldelige handlinger eller angrep, sier Urke.

En av kollegene til Nyhus på Hamar fikk erfare at kriminelle kan gjøre alvor av truslene.

Sommeren 2013 mottok sorenskriver Ola P. Svor på Hamar sms-trusler mot familien.

«Skal skade og henge deg og familien din i framtiden. Kjenner mange kriminelle», lød trusselen.

Kort tid etter, natt til 22. juli, ble familiens hus påtent. Datteren og en venninne ble reddet ut av huset av naboer som kom til. Huset brant ned til grunnen.

- Lite forberedt på så alvorlig angrep

Politiet etterforsker saken, og mener det er en sammenheng mellom påtenningen og sorenskriverens arbeid som dommer og domstolsleder.

Sorenskriveren har vært nødt til å bo på hemmelig adresse.

Han opplyser til Aftenposten at han og familien fikk god oppfølging av politiet, men at de raskt erfarte at det manglet offentlige ansvarsforhold og regler som ivaretok familiens interesser i en slik krisesituasjon. Dette er en av årsakene til at Domstolsadministrasjonen nå foreslår flere tiltak.

— Myndighetene er lite forberedt på et så alvorlig angrep på en dommer, sier Urke.

— Det er få eller ingen ordninger som på en god måte ivaretar de berørte og håndterer de konsekvenser en slik hendelse medfører.

- Vi må ikke være naive

— Det er skremmende når en kollega utsettes for noe slikt, sier Nyhus.

— Vi har i løpet av ett års tid også mottatt fire trusler i form av sms og e-post til andre dommere i lagmannsretten her. Noe er klare drapstrusler, andre er slibrige, sjikanerende meldinger. Det er en klar økende tendens, både i form av trusler og andre sikkerhetshendelser i domstolene.

— Hva tenker du selv som dommer når du får en drapstrussel?

— Slike trusler skaper selvfølgelig uro, både i organisasjonen og hos dine nærmeste. Jeg prøver å ta det nøkternt, og sier til meg selv at det er veldig langt fra trussel til handling, sier Nyhus.

— Dette er kanskje en måte å gi uttrykk for sterk frustrasjon over en avgjørelse som noen er meget misfornøyd med. Men vi må ikke være naive. Truslene kan bli realisert.

— Hva har skjedd etter truslene?

— Vi har en nulltoleranse på dette. Alle slike saker vurderes av ledelsen med sikte på eventuelle interne tiltak, og de anmeldes til politiet. Vi vet antagelig hvem som står bak de truslene vi har mottatt.

Åpne rettssaler

— Hvorfor tror du dette skjer?

— Det er ikke noe enkelt svar på det, men det skyldes kanskje mindre respekt for domstolene og samfunnsinstitusjoner. Det kan også ha sammenheng med at det er blitt lettere å sende slike meldinger og nå frem til målet.

Nyhus og hans kolleger sitter som regel i rettssaler som er åpent tilgjengelig for hvem som helst, og hvor det ikke er noen kontroll på hvem som er til stede.

Førstelagmannen understreker at åpenhet er en viktig side ved rettssikkerheten. Han mener likevel det er veldig utilfredsstillende, og en «sikkerhetsrisiko», at mange domstoler ikke har ressurser til å følge med på det som skjer i rettssalene.

— Domstolene skal være åpne og tilgjengelige institusjoner, hvor folk må kunne komme og kikke oss i kortene. Men da må sikkerheten også være best mulig ivaretatt. Det er den ikke i dag, sier Nyhus.

Foreslår tiltak

En arbeidsgruppe nedsatt av Domstolsadministrasjonen foreslår en rekke strakstiltak for å beskytte norske dommere mot trusler.

«Ethvert angrep på en dommer for å skape en slik frykt er å anse som et angrep på rettsstaten. Det gjelder enten angrepet kommer under en pågående rettssak eller retter seg generelt mot domstolen», heter det i rapporten, som Aftenposten har fått innsyn i av Justisdepartementet.

Flere av tiltakene som nå er lagt frem for justisministeren går ut på å sikre at dommere og deres familier blir beskyttet:

  • 1. Det offentlige må ta utgiftene for de sikkerhetstiltak som politiet mener er nødvendig, både domstolen, ansatte og familiemedlemmer.
  • 2. En hver trussel mot dommere skal anmeldes og forfølges.
  • 3. Den enkelte domstol skal få bistand til å håndtere alvorlige sikkerhetshendelser.
  • 4. Innføre en egen erstatningsordning for domstolene, som slår fast at staten har et objektivt ansvar for tap som følge av en alvorlig sikkerhetshendelse.
  • 5. Sikre at ikke dommeren selv må forskuttere løpende utgifter, inkludert for familiemedlemmer som for en periode ikke kan arbeide på grunn av sikkerhetssituasjonen.
  • 6. Gjøre det lettere for en dommer å tjenestegjøre ved en annen domstol når han eller hun for en periode ikke kan arbeide i sitt embete som følge av en alvorlig sikkerhetshendelse.
TRUET: Førstelagmann Sverre Nyhus ved Eidsivating lagmannsrett ble truet med at noen ville tenne på huset til noen i familien. -Det er klart slikt gjør inntrykk, sier førstelagmannen.
Ingar Storfjell