– Du har gjort det bra!

En tante slenger seg rundt halsen på brudgom Geir Asle Nedal. Han gliser bredt og kikker bort på sin utkårede Ane Brandvold. På trappen utenfor Tinghuset ligger rosebladene tett i tett. Snart kommer flere brudepar trippende. Ett par, to par, tre par, fire par... Hele elleve brudepar skal i ilden denne fredagen.

Nedal og Brandvold er begge medlemmer av statskirken, men synes det var mest praktisk å gifte seg i tingretten.

– Vi ønsket ikke et voldsomt og prangende bryllup, sier Nedal.

Kjærlighet i fokus

Angelica Alme er saksbehandler med vigselsmyndighet ved Bergen tingrett, og har nettopp viet det lykkelige paret. Hun tror at mange par velger å gifte seg borgerlig fordi de vil ha sin egen kjærlighet i fokus.

– De opplever det som irrelevant å sitte i en halvtime og høre på forkynnelse, sier hun.

Alme tror også at mange par liker at borgerlige bryllup kan gjøres enklere enn kirkebryllup.

– Kirkebryllup føles veldig låst. Da må de kanskje be hele familien, ha på en stor hvit kjole, og spise treretters middag på et flott sted. Her er det lettere å være seks-syv stykker under vielsen, og så dra på kafé etterpå, forteller hun.

Velsignes i ettertid

Ikke alle som gifter seg borgerlig er ateister. Alme anslår at mellom 20 og 30 prosent av parene ønsker å vite mer om muligheten for kirkelig velsignelse senere.

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, tror at nedgangen i kirkebryllup kan ha sammenheng med at synet på hvordan et bryllup bør være har endret seg.

– Mange er samboere før de gifter seg. Da blir ikke ekteskapet den samme overgangen, og derfor ønsker de gjerne et enkelt bryllup. Flere gifter seg også for andre eller tredje gang, og vil tone det litt ned.

Alternative vielser

Biskopen regner nedgangen som en naturlig konsekvens av at færre bekjenner seg til kristendommen.

– Likevel er det fortsatt sånn at de fleste brudepar gifter seg i kirken. Mange ønsker seg et storslått, romantisk bryllup. For dem skaper nok kirkebryllupet en ramme av høytid som tingretten ikke kan matche, sier han.

Vi ønsket ikke et voldsomt og prangende bryllup

Forsker Inger Furseth ved Stiftelsen Kirkeforskning tror at flere brudepar velger bort kirken fordi de alternative bryllupsseremoniene er blitt mer høytidelige.

– En borgerlig vielse har tradisjonelt vært en to minutter lang seremoni inne på et kontor. Nå kan man få flotte seremonier andre steder enn i kirken og på tinghuset, for eksempel gjennom Human-Etisk Forbund, sier Furseth.

Det er også populært å gifte seg i utlandet, i 2007 giftet 4415 norske par seg ved norske ambassader og sjømannskirker.

Bryllup i det fri

Human-Etisk Forbund fikk vigselsrett for fire år siden, og viet i perioden 2005 til 2008 nærmere 2500 par. Flertallet av vielsene skjer utendørs.

– Det er opp til paret selv å bestemme hvordan seremonien skal være. De fleste ønsker en høytidelig seremoni på et sted som betyr noe for dem, sier rådgiver Inger-Johanne Slaatta i Human-Etisk Forbund.

Det er ifølge Slaatta populært å ha humanistiske vielser i hagen, på gårder og i leide lokaler.

Forsker Inger Furseth tror flere brudepar vil velge å gifte seg ute i det fri i årene som kommer.

– I utlandet har det lenge vært vanlig med utendørs vielser, men i Norge har mulighetene vært få. Prester og dommere har vært lite villige til å gjennomføre vielser utenfor kirken og tingretten, sier forskeren.

Bryllupsboom i fjor

Rekordmange nordmenn giftet seg i 2008. Ritualer er blitt trendy igjen, mener forsker.

– Mange av 68-erne i 1970 og 1980-årene gikk bort fra ritualer som ekteskap og dåp. Nå ser vi at ritualene er på vei tilbake, enten de er sekulære, alternative eller religiøse, sier forsker Inger Furseth ved Stiftelsen Kirkeforskning.

I 2008 ble det i alt inngått 25.100 ekteskap i Norge. Det er det høyeste tallet siden 2000. Før det må man helt tilbake til 1976 for å finne et høyere tall.

Furseth tror at en del unge i gifteklar alder som har opplevd skilsmisse i familien, ønsker å vise for omverdenen at de likevel tør å satse på ekteskapet.

– Et brudd mellom samboere kan være like opprivende som en skilsmisse, noe som gjerne svekker argumentet om å ikke gifte seg, sier Furseth.

Psykolog og samlivsekspert Peder Kjøs tror flere gifter seg fordi de ønsker å markere tydelig at de tar parforholdet seriøst.

– I dag er et bryllup en mye mer valgt markering enn før, det er ikke slik at folk må gifte seg. Men ekteskapet er en fin ramme for et parforhold, og et bryllup oppleves som veldig romantisk, sier han.

I 2007 var snittalderen for par som giftet seg for første gang 33,7 år for menn og 30,8 år for kvinner. Kjøs er ikke overrasket over at vi venter lenge med å gifte oss.

– I tyveårene ønsker gjerne folk å være frie, men så kommer de til et punkt hvor de blir klare for å gifte seg og gi avkall på en del frihetssymboler. Det ligger også en dypere form for selvrealisering i det å velge og forplikte seg, sier Kjøs.