De to siste årene har regjeringen gitt grønt lys til nesten dobbelt så store utbygginger som samtlige regjeringer fra 1990 til 2000. Det viser tall Bergens Tidende har innhentet fra Olje— og energidepartementet.

Det var i sin tale 1. nyttårsdag 2001 Jens Stoltenberg kom med en på mange måter oppsiktsvekkende uttalelse. For første gang varslet en regjeringssjef fra Arbeiderpartiet at nå var det slutt. Det var ikke lenger aktuelt å satse på store kraftutbygginger i Norge, sa han. Reaksjonene var jubel fra miljøbevegelsen og sur kritikk fra industrien.

Da gikk vi ut av et tiår der det til sammen ble gitt grønt lys for prosjekt på 1,3 TWh.

I de to årene som har gått er det gitt konsesjon for 2,2 TWh. Det inkluderer store og omstridte planer som Saudautbyggingen og utbyggingen av Kjøsnesfjorden i Jølster. Den siste delvis inne i Jostedalen Nasjonalpark.

— Når Ap-politikere i dag klager over at regjeringen ikke gjør nok for å avhjelpe energikrisen, bør de vise litt større ydmykhet. Partiet satt med makten gjennom nesten hele 90-tallet da det bare ble gitt konsesjon til minimalt med vannkraft, sier politisk rådgiver Øyvind Håbrekke i OED til BT.

Tar tid

Det tar lang tid fra myndighetene gir konsesjon til et ferdig kraftverk kan levere strøm til forbrukerne. Derfor måtte regjeringene midt på 90-tallet gitt grønt lys til prosjekt som kunne avhjelpe situasjonen i dag.

De aller største anleggene her i landet, som Sira-Kvina og Ulla-Førre tok det opp til 15 år fra konsesjon til ferdigstillelse. Også eventuelle gasskraftverk vil kreve lang tid før strømmen fra disse kan kobles på samkjøringen.

Håbrekke mener derfor at regjeringene som styrte Norge i forrige tiår, må ta medansvar for at det ikke er bygget ut mer vannkraft til å møte dagens knapphet.

Minst under Jens

Det året det ble gitt færrest konsesjoner var 1995. Da var Jens Stoltenberg energiminister, og regjeringen innvilget konsesjon for 32,7 GWh.

Toppåret var 1999, da Marit Arnstad (Sp) var sjef i OED. Halve året fungerte Anne Enger Lahnstein i stillingen, da Arnstad hadde fødselspermisjon. Til sammen ga regjeringen konsesjon for kraftutbygging av 234 GWh i 1999.

Til sammenlikning blir det i år gitt konsesjon for 1 197 GWh, eller 1,2 TWh.

I 2001, det året Stoltenberg varslet stopp, fikk utbyggerne lov til å bygge ut 850 GWh.

Stortinget medansvarlig

Det er Stortinget som tar endelig beslutning i de store kraftprosjektene, men etter innstilling fra regjeringen.

Derfor kan ikke en regjering handle i utakt med flertallet. Da energiminister Olav Akselsen (Ap) stoppet den omstridte utbyggingen av Beiarnvassdraghet i Nordland, høsten 2001, skjedde det etter press fra Løvebakken. Dermed røk 190 GWh.

Og da Saudautbyggingen ble endelig vedtatt i år, skjedde det etter at Stortinget hadde redusert prosjektet noe. I utgangspunktet ville Saudefaldene bygge ut 1,3 TWh. Det endte med 490 GWh, altså under halvparten.

Stortinget har også siste ord i Kjøsnesfjord-prosjektet i Sunnfjord (230 GWh). Alt tyder på at det får klart flertall, til og med SV skal være positiv til dette prosjektet.

I hvert fall deler av gruppen.

Uansett vil ikke disse store utbyggingene, som den sittende regjering har åpnet for, avhjelpe kraftsituasjonen i Norge på mange år ennå.

Vi må fortsatt gjøre som statsråd Einar Steensnæs: stole på Vårherre.

<b>DAGENS SITUASJON: </b>Slik ser det ut i Votnavatnet i Røldal, som Hydro har tappet ned. Et av mange magasin med lite vann til å møte vinteren.
Håvard Bjelland