Dette kom fram i førstestyrmann Geir Syversens vitneprov under sjøforklaringen i Ålesund onsdag.

Det som ifølge Syversen startet som en helt vanlig prosedyre ved ankerhåndtering klokken 15, endte i forlis og tragedie to timer senere.

Sjøforklaringen ble fulgt direkte av pårørende til de åtte omkomne, rederinæringen, advokater fra de berørte selskapene og et stort medieoppbud.

Mistet kjetting

Førstestyrmann Geir Syversen (32) var en av de sju overlevende fra Bourbon Dolphin-ulykken. Under sjøforklaringen fortalte han at det startet med at et annet fartøy, «Highland Valour», gang på gang mislyktes i å håndtere ankerkjettingen fra «Bourbon Dolphin» under det som skulle være en helt vanlig rutineoperasjon.

På sju forsøk fanget «Highland Valour» den tunge kjettingen to ganger, men mistet den begge gangene, forklarte Syversen.

Dette førte i sin tur til et stort trykk på «Bourbon Dolphin», som hadde opptil 1.800 meter kjetting fra boreriggen «Transocean Rather» ute. Dette ga en enorm vekt når «Highland Valour» mislyktes med å lette trykket. Trykket var på det meste helt oppe i 330 tonn.

Underveis i operasjonen holdt «Highland Valour» på å kollidere med «Bourbon Dolphin». Overstyrmannen på «Bourbon Dolphin» ga full fart forover, og forhindret så vidt kollisjonen. Senere trakk «Highland Valour» ”Bourbon Dolphin” i stikk motsatt retning av hva den skulle, forklarte vitnet.

– Da oppsto slagsiden første gang, og kjettingen ga feil visning. Det ble kjørt ballastvann inn på styrbord side for å rette opp skuta, sa Syversen.

Fungerte ikke

Syversen sa i retten at på grunn av at trykket var så stort, måtte det brukes mye maskinkraft for å holde «Bourbon Dolphin» opp mot vinden og i riktig posisjon. Problemene bygde seg opp for «Bourbon Dolphin», og til slutt var det et spørsmål om å berge skipet.

– Kapteinen ba meg trykke på en knapp med nødutløsning av kjettinger og vaiere. Det var om å gjøre å redde båten. Jeg var forberedt på at det skulle gå fort, men det skjedde ikke. Systemet ga ut bare 12 meter kjetting i minuttet, sa Syversen.

Han forteller videre at klokken 17.03 varslet maskinsjefen om at begge styrbord hovedmotorer hadde stanset. Da var håpet i virkeligheten ute for Bourbon Dolphin”, som nå lå med 90 grader slagside, det vil si helt over på den ene siden. Like etter gikk den helt rundt. Klokken var da 17.05.

Fersk om bord

Førstestyrmann Geir Syversen mønstret på «Bourbon Dolphin» for første gang bare 12-13 dager før forliset. Han forteller følgende om det som skjedde da «Bourbon Dolphin» kantret:

– Jeg begynte å klatre opp mot styrbord side. Det var da seks mann på brua. Jeg og en matros var nærmest døra. Den var hengslet på styrbord side og var vanskelig å åpne.

– Kapteinen, kapteinens sønn og en matros falt ned mot babord side. Styrmannen begynte å klatre opp på rekka på styrbord skuteside. Det siste jeg ser fra rekkverket er en hylle han holdt seg i før båten tippet helt rundt.

– Jeg ble dratt med ned, men kom fort opp igjen. Båten lå da en halv meter fra meg. Jeg hadde ikke flytevest eller annet redningsutstyr. Jeg svømte bort til en matros som hadde flytevest på seg og holdt meg fast i ham, sa Syversen.

Forferdelig kaldt

– Da vi lå der, oppdaget vi tre andre besetningsmedlemmer oppe på en kjemikalietank, samtidig som en flåte kom drivende mot oss, fortalte Syversen videre.

Det var tre grader i vannet og forferdelig kaldt da de to kom opp i flåten. Etter fem minutter trodde vitnet at han hørte en båt, men det var en lettmatros som kom svømmende.

– Vi fikk dratt ham om bord i flåten. Der var vi i 30-35 minutter før det kom en mobbåt (mannoverbord-båt) fra stand byfartøyet «Viking Victory». Mobbåten sjekket om de som reddet seg hadde det bra, før den gjorde et søk i området for å finne folk i sjøen. Etter kort tid hadde mobbåten plukket opp stuerten og overstyrmannen fra sjøen. Mobbåten kjørte bort til standby-fartøyet med de to, før den kom tilbake og hentet oss.

Elaine Tait, Millgaet Media