Dette var konklusjonen etter et større prosjekt som Kari Moxnes, professor i familiesosiologi, ledet for noen år siden. Den gang var det snakk om å innføre flytteforbud for den som hadde den daglige omsorgen.

— Fedre flytter hovedsakelig av jobbgrunner, sier hun.

I en studie av skilsmisser i kommunene Trondheim og Orkdal, fant Moxnes ut at 1/4-del av fedre som ikke har daglig omsorg flytter langt bort fra der barna bor. Langt bort definerer hun som mer enn 1,5 times reisetid for barna.

— Av foreldre som har daglig omsorg, er det relativt få som flytter langt bort. Her er det omtrent likt der mødre og fedre har daglig omsorg, sier hun. Moxnes mener at det er liten grunn til å tro at dette er vesentlig annerledes i andre kommuner.

— Mangelen på foreldresamarbeid er det største problemet for barna, ikke at en av foreldrene flytter. Hvis foreldrene samarbeider godt, behøver ikke flytting skape så store problemer. Men dette vil variere en del, sier hun.

I dag er det fritt frem for den forelderen som har daglig omsorg å flytte hvor som helst innenlands. Har foreldrene delt omsorg, må man ha den andres godkjenning for å flytte med barna. Eventuelt en rettslig kjennelse for å gå på tvers av den andres ønsker.

Derimot kan samværsforeldre nekte den som har den daglige omsorgen å ta barna ut av landet.