DSB varslet på sin side videre til Justisdepartementet.

I et notat til Justisdepartementet fra DSB datert 13. mars i år om kontrollen med slike kjemikalier heter det:

«Fra Toll— og avgiftsdirektoratet har DSB informasjon om at det er mange importer av disse stoffene til privatpersoner, hvorav noen betraktes som mistenkelige. DSB har også fått opplyst at det, via Posten, går mange små forsendelser fra et firma i Polen til privatpersoner i Norge. Disse forsendelsene kan være vanskelig å fange opp da de deklareres som at verdien er lavere enn 200 kroner, skrev DSB-sjef Jon A. Lea og underdirektør Torill Tandberg.

Strengere regelverk

— Departementet ble informert fordi vi ønsket å få frem utfordringen med å kontrollere import av slike kjemikalier, sier Tandberg.

I brevet til Justisdepartementet ble det understreket at EUs arbeid for å stramme opp regelverket for de farlige kjemikaliene er viktig for Norge:

— Norge er ikke tjent med å bli sett på som et land hvor det er enkelt for privatpersoner å få tillatelse til erverv av stoffer som kan benyttes til å lage bomber, understreket Lea og Tandberg.

- Politiet har ansvaret

Geir Høiseth i Toll- og avgiftsdirektoratet bekrefter at til sammen 50–60 navn ble meldt inn til politiet etter «Global Shield»-aksjonen.

— Vi har fra tid til annen informert PST om privatimport av kjemikaliene, sier avdelingsdirektør Geir Høiseth.

— Hva skal til for at dere karakteriserer en import som mistenkelig?

— Vi samler inn data på grunnlag av listen over de 14 kjemikaliene som overvåkes. Det kan være mistenkelig om det er en privatperson som importerer slike kjemikalier, sier Høiseth som understreker at tollmyndighetene kun formidler denne informasjonen til rette myndighet, i dette tilfellet politiet, og som har ansvaret for videre oppfølging.

— Hva tenkte du da det ble klart at en person dere hadde formidlet identiteten på til politiet, faktisk var den som plasserte bomben i regjeringskvartalet?

— Det har jeg ingen kommentar til, sier Høiseth.