Aftenposten skrev om de hemmelige, falske basestasjonene første gang 12. desember. Basestasjonene var høyst sannsynlig i bruk rundt flere bygninger i hovedstaden, og ifølge avisen er signaler fanget opp fra seks basestasjoner utenfor Stortinget, regjeringskontorene og statsministerboligen.

Onsdag skriver avisen at også Barcode-området kan ha blitt utsatt for overvåking.

Mange aktører

Kyrre Sletsjøe, leder i sikkerhetsselskapet CEPIA Technologies som var med på å utføre målingene for Aftenposten, sier til avisen at det høyst sannsynlig er snakk om minst tre forskjellige typer utstyr.

— Men det er godt mulig at det er enda flere, eller at hver eneste er forskjellig. Det er mange forskjellige aktører som er interessert i å gjøre dette, sier han.

Daglig leder i det norske sikkerhetsselskapet Aeger Group, Jan Helge Flesvik, som også hjalp til i avsløringen i desember, er enig.

— I denne saken er det flere aktører som har vært involvert med ulike agendaer og ulik målsetting om hva slags informasjon de ville samle inn, sier han.

Det er ikke kjent hvem som sto bak overvåkingen, men Politiets sikkerhetstjeneste har sagt at de mistenker fremmede makter. Russland og Kina har vært antydet, blant annet fra Tore Tennøe, styreleder i Teknologirådet.

Tre dager etter avsløringen i midten av desember åpnet både PST og Oslo-politiet etterforskning av saken.

Redegjørelse

Justisminister Anders Anundsen (Frp) må onsdag gi Stortinget svar på spørsmål i saken, ikke minst hva myndighetene har visst om de falske basestasjonene i Oslo sentrum.

KrFs Hans Olav Syversen mener et viktig ubesvart spørsmål er hva norske myndigheter gjorde for å avdekke den mulige mobilovervåkingen etter at Aftenposten fortalte om den.

Venstres Abid Raja sier han forventer at Anundsens redegjørelse faktisk gir ny informasjon som man ikke allerede har kunnet lese om i avisene. Også han vil vite hva norske myndigheter visste om de falske basestasjonene før Aftenpostens avsløring, og hva de nå vet og har gjort.