LUCAS H. WELDEGHEBRIEL

Når folk flest skal plukke ut et fond, velger mange ukritisk det fondet som bankrådgiveren anbefaler. Men det er ikke nødvendigvis det beste fondet.

Relativt høy forvaltningsavgift og et høyt etableringsgebyr gjør nemlig at en rekke norske fond er altfor dyre.

Prises feil

Mange av disse fondene er såkalt indeksnære passive fond som er billige å forvalte. Indeksnære fond følger en gitt indeks, som Oslo Børs Fondsindeks, og bruker ikke ressurser på å finne aksjer som skal slå indeksen.

Hvor store andeler man skal ha i de ulike aksjene blir dermed en ren matematisk kalkulering.

— Dermed er dette en meget billig forvaltningsstil, hvor man ikke behøver å ansette analytikere og tradere, sier Thomas Furuseth, analytiker i Morningstar Norge.

Mange norske fond prises som forvaltede fond, selv om de i realiteten er indeksfond som burde vært mye billigere.

Stoler på banken

— At mange fortsatt, noe for slavisk, utelukkende velger blant fondsalternativer som bankforbindelsen tilbyr, er ikke tvilsomt, sier Dag Jørgen Hveem, studierektor ved BI.

Han forteller at selv om dette utgjør en liten forskjell i avkastningen mellom indeksfond og aktive fond som i realiteten er indeksfond, vil det over tid kunne utgjøre store beløp.

Har du et fond som er svært nær indeksen, eller som er et indeksfond, skal det nærmest per definisjon koste lite. Og velg gjerne det billigste du finner på markedet.

— Velger man indeksfond kan man like gjerne finne det fondet som samlet sett har lavest kostnader. Om man bør investere i et indeksfond er et spørsmål om risiko, sier Terje Nyborg, aksjestrateg i Terra Securities.

— Det gir ikke den samme superprofitten som å satse hud og hår på noe som lykkes innen et nisjefond på sektor eller land, for eksempel offshore eller Øst-Europa, men man sover til gjengjeld langt bedre om natten, sier Nyborg.

Indeksfond tar liten risiko, men på sikt er det faktisk veldig få fond som klarer å slå indeksen.

Ifølge en undersøkelse av konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers fra 1998, er det bare ett av fem fond som utvikler seg bedre enn hovedindeksene i velutviklede aksjemarkeder.

To-tre fond

Dag Jørgen Hveem ved BI mener generelt sett at man ikke bør investere i indeksfond.

— Min anbefaling til folk er å gjøre fondssparingen enkel ved å velge to til tre fond med en overvekt i globale fond. Primært vil jeg anbefale fond med aktive forvaltere som over tid dokumenterer gode resultater, sier Hveem.

Han presiserer at aksjefondssparing må hvile på en helt individuell vurdering. Hvorvidt alt bør plasseres i aksjefond, beror på tidshorisonten og forholdet til risiko, mener studierektoren.

— En liten andel i obligasjonsfond, med stats-, kommune- og industriobligasjoner, kan supplere aksjefondsplasseringen, sier Hveem.

Han anbefaler folk å se på uavhengige rangeringer av fond der det også tas hensyn til den risikoen fondet tar.

— Aviser og økonomiske tidsskrifter har også lister som det anbefales at man følger med på. Noen fond går igjen på mange lister, ikke uten grunn.

Aftenposten/Bergens Tidende

Svein Erik Furulund