Fiskebåtrederne tar ikke sjansen på at Norge blir EU-medlem uten at de har fått gjennomslag for sine krav.

Derfor mener de det er viktig å være tidlig ute. EU-spørsmålet kommer opp på årsmøtet til Fiskebåtredernes Forbund allerede i januar.

— Vi ønsker å sette søkelyset på de tingene som gikk galt i 1994, sier styreleder Sigurd Teige i Fiskebåtredernes Forbund.

Poenget nå er å få frem fiskebåtredernes syn og problemstillinger så tidlig som mulig, slik at fiskernes interesser ikke blir ofret i en eventuell ny medlemskapsforhandling med EU, slik Teige mener de ble i 1994.

— Fiskersiden og fiskerispørsmål ble ikke sterkt nok prioritert, sier Teige.

Organiserer storfiskerne

Fiskebåtredernes Forbund organiserer eierne av de store havgående fiskefartøyene i Norge, en flåte som tar opp cirka 70 prosent at de norske fiskeressursene.

Det betyr at organisasjonens medlemmer har kontroll over fisk med en årlig førstehåndsverdi på rundt syv milliard kroner.

I 1994 var de misfornøyd med resultatet daværende fiskeriminister Jan Henry T. Olsen hadde med hjem fra medlemskapsforhandlingene i Brussel. Så misfornøyd at de stemte nei.

Det var ikke et ideologisk spørsmål for fiskebåtrederne, ifølge Teige.

Trolig er motstanden mot EU sterkere rotfestet i resten av Norges Fiskarlag, der Fiskebåtredernes Forbund er en av medlemsorganisasjonene.

— Det var resultatet som avgjorde hva man skulle velge, sier han.

Tøffe krav

Fiskebåtredernes Forbund stiller tøffe krav til de norske forhandlere i en eventuell ny forhandlingsrunde.

  • De norske fiskeressursene skal fortsatt styres fra Norge og ikke fra Brussel.
  • EU må legge om sin fiskeripolitikk, og blant annet slutte å påby at fisk som er for liten eller av feil sort kastes på havet. Denne fisken dør, og kommer i tillegg til de kvotene fiskeren har fått lov å fiske. Resultatet er et omfattende overfiske. Bergens Tidende har tidligere omtalt anslag på at EU-fiskerne kaster ut fisk for tre milliarder kroner i år.
  • Alle uavklarte stridsspørsmål om fordeling av kvoter mellom Norge og EU-landene må ryddes av veien. Den heteste striden i dag står om hvordan sildekvotene skal fordeles. Norge vil ha 70 prosent, EU mener det holder med 57 prosent.

Nei til Sivertsen

Tidligere leder for fiskeoppdretternes bransjeorganisasjon FHL Havbruk, Tarald Sivertsen, sa i Bergens Tidende i går at Norge burde la utenlandske fiskere få kjøpe norske fiskebåter og fiskekvoter, i bytte mot bedre markedsadgang for norsk fisk i EU.

Men det synes Teige ikke er noen god idé. Tvert imot er det en trussel både mot sysselsetting og bosetting langs kysten.

— Mister vi kontrollen på ressurssiden mister vi kontrollen på alt. Det vil være å gamble med kystens fremtid, sier han.

Mobiliserer for rettighetene

Leder for Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, varsler at laget vil mobiliserer mot Tarald Sivertsens forslag.

Nilsen deler Teiges frykt for sysselsetting og bosetting om utlendinger får lov å eie de norske fiskekvotene.

Hittil har laget tatt det for gitt at retten til fiskerressursene ikke skal være et forhandlingskort i forhandlingene om EØS-avtalen i forbindelse med at EU utvider med inntil 10 land fra 2004.

Men nå presser både fiskeindustrien og fiskeoppdrettene på mot fiskernes kontroll over fiskerettighetene.

— Vi ser helt klart at vi må ta et initiativ ovenfor våre myndigheter slik at de glemmer slike tanker, sier Nilsen.