MAJ-BRITT DAHL maj.dahl@bergens-tidende.no

Studien viser også at kvinner som spiser fisk fire ganger eller mer i uken bare har en tredjedels sjanse for å få hjerneslag i forhold til kvinner som spiser fisk en gang i måneden.

Det er risikoen for blodpropp i hjernen (hjerneinfarkt) som re-duseres av fiskespising. Forekomsten av slag etter hjerneblødning påvirkes ikke.

Fulgt i 14 år Kvinnene i den amerikanske studien er fulgt opp i perioden 1980-94, og var mellom 34 og 59 år i 1980. Det er med andre ord en gigantisk studie som nå legges frem.

Ingen av kvinnene hadde tidligere hatt symptomer på hjerte— karsykdommer, kreft, diabetes eller for høyt kolesterol.

Fra før er det kjent at fisk reduserer risikoen for hjerteinfarkt. At effekten er så stor også i forhold til hjerneinfarkt, overrasker spesialister over hele verden.

— Dette er sterke tall. Selv om det er visse forskjeller mellom hjertet og hjernens blodsirkulasjon, så er åreforkalkning en sykdom som rammer generelt, sier overlege Lars Thomassen ved Nevrologen ved Haukeland sykehus.

Rammer generelt Han viser til åreforkalkning i bein (røykebein), hjerte (hjerte-infarkt) og hjerne (hjernein-farkt).

Den ferske studien er gjort ved Harvard School of Public Health, og publiseres i siste nummer av Journal of American Medical Association, JAMA.

Fiskfettet, flerumettede fettsyrer, gjør at blodet levrer seg mindre. Det hemmer utviklingen av blodpropp i arteriene som forsyner hjernen med blod: - Åreforkalkning er til dels en livsstilssykdom. Det kan folk gjøre noe med ved å kutte røyken, legge om kostholdet og trimme mer, sier Lars Thomassen.

"Synde med glede" Det betyr ikke at man skal bli helt asketisk.

— Man skal synde med glede, men i det daglige bør man tenke mer på kostholdet, sier Thomassen, som ønsker seg en utvikling fra "Fast food society" til "Slow food society".

Det er sannsynlig at kvinner som spiser mer enn to fiskemål-tider i uken ikke røyker, trimmer mer og spiser mindre rødt kjøtt. Med andre ord at dette er kvin-ner som er opptatt av helsen sin, og tar forholdsregler. Det hevder forskerne at de har korrigert for i den amerikanske undersøkelsen.

Forskerne vet ikke om fiske-oljeprodukter også hjelper mot hjerneslag.

Nordmenn er slappfisker Nordmenn er elendige fiskespisere. Ifølge forbrukerundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå spiste vi i snitt 49 gram per dag i 1975. I 1996-98 fikk vi i oss bare 38 gram per dag i årene. Det er en nedgang på 25 prosent på knapt 25 år.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) jobber hardt for at vi skal få i oss mer flerumettede fettsyrer. Men de sliter med myter som at fisk er arbeidskrevende og kjedelig.

— Det er en myte at barn ikke liker fisk. De må få beinfri fisk (filet) med ulike sauser og krydder, sier Ernæringsrådets ambassadør Ingrid Espelid Hovig til Bergens Tidende.

Fiskegrateng, fiskeburgere og fiskewok glir ned på høykant.

— Man må gå utradisjonelt til verks, sier hun.

Men tradisjonelle retter som seibiff holder koken.

Tenk deg seibiff med masse gyllen løk på, og en deilig råkostsalat. Kan du tenke deg noe bedre, sier Norges TV-matmor nummer én.

Fakta/ hjerneslag

  • Tredje hyppigste dødsårsak etter hjertesykdom og kreft, 75 prosent som rammes er over 70 år.
  • Mellom 80 og 90 prosent av slagtilfellene skyldes en tett blodåre eller blodpropp (hjerneinfarkt), mens 10-20 prosent er hjerneblødning når en blodåre sprekker.
  • 12.000-15.000 nye slagpasienter årlig i Norge. 90-95 prosent overlever første uken, og gjennomsnittlig overlevelsestid er rundt fem år.
  • 5.500 dør hvert år, og dødeligheten er halvert fra 1968 til 1985 på grunn av bedre behandling og færre nye slag i befolkningen.
GODT OG SUNT: Fisk, her av den lutede sorten. (Arkivfoto)